Domstolene kom i utgangspunktet ganske godt ut av det forslaget til statsbudsjett som regjeringen la frem i oktober. Departementet la opp til en økning på 8,4 prosent, noe som er betydelig høyere enn forventet lønns- og prisvekst neste år. Dette i motsetning til for eksempel salærsatsen, som bare ble foreslått økt med 3 prosent.
Hva som faktisk blir det endelige statsbudsjettet for neste år, gjenstår å se. Regjeringspartiene sitter som kjent i forhandlinger med SV, og SV foreslo i sitt alternative statsbudsjett å øke rammen til domstolene med 90 millioner.
Domstoladministrasjonen var raskt ute og advarte mot at det neste år ville kommer flere nye utgiftsposter som ikke ville kunne dekkes av regjeringens forslag.
Ikke nok
Gapet mellom regjeringens forslag og den reelle regningen fremkommer av en oversikt som ble fremlagt for styret i DA på forrige styremøte. I tillegg til den ordinære lønnsveksten, vil domstolene neste år blant annet måtte bruke
- 20,5 millioner på ekstraordinær arbeidsgiveravgift
- 37,5 millioner på oppstart av rehabiliteringen i Bergen tinghus, og
- nesten 25 millioner ekstra på drift av domstolenes fellesløsninger
«Budsjettforslaget til regjeringen tar (...) ikke høyde for tilstrekkelig med midler til de økte utgiftene til nye lokaler for domstolene, teknisk utstyr og det betydelige etterslepet for drift, vedlikehold og investeringer knyttet til IT og digitaliseringen av domstolene. Dette er økte utgifter som kommer i 2024, og er godt dokumentert som må-utgifter i budsjettanalysen», skriver direktør Sven Marius Urke i styrepapirene.
Nye leiekontrakter
Alt i alt øker domstolenes utgifter med over 290 millioner. Ettersom statsbudsjettet foreslår en økning på 245 millioner, må altså DA finne inndekning for drøyt 45 millioner. Dette vil ikke være mulig uten å kutte bemanningen, sier Urke.
– Vi har de siste årene fått betydelige engangsbevilgninger til IT-utvikling og IT-utstyr. Problemet er at når man investerer, så må det vedlikeholdes og videreutvikles. En rapport fra Metier viser at utfordringene fra IT og eiendom summerer seg til 160 millioner i ekstra kostnader over de neste tre årene.
– Har man overdrevet digitaliseringsgevinstene?
– Nei, for «Digitale Domstoler I» ble det for eksempel beregnet en gevinst på cirka 40 millioner per år. Problemet er at vi bare fikk beholde halvparten av denne gevinsten for å dekke nye varige følgekostnader. Det var ikke nok. Og når det gjelder eiendomssiden, så er det mange leiekontrakter som har løpt ut i det siste, og som løper ut i tiden fremover. Dette er kontrakter som har løpt i 10 til 20 år. Lokalene er ofte dårlige, og leieprisen reflekterer dette. Kontraktene må ut på anbud, og alle nye leieavtaler blir dyrere enn de gamle, selv om vi som hovedregel reduserer leid areal, sier Urke.
Ekstraordinært styremøte
Nøyaktig hvor mange stillinger som skal bort i DA og i domstolene, er ikke ferdig utregnet. Én dommerstilling beregnes å utgjøre cirka to millioner i året, om man tar med lønn, arbeidsgiveravgift og andre kostnader. Andre stillinger har lavere lønn, og gir dermed mindre innsparing per stilling.
1. desember er det innkalt til ekstraordinært styremøte for å vedta en plan.
– Hvordan tenker dere fordele nedbemanningen mellom dommere og andre funksjoner?
– Det er vi ikke klare på ennå, men vi må betale den økte husleien, og vi må ha en Lovisa som er stabil og sikker. Domstolene og deres brukere er i dag fullstendig avhengige av fungerende digitale løsninger. Så enten må vi få en rammeøkning, eller så må vi redusere antall ansatte. Det er ikke så mye annet enn lønn å ta dette på.
Et utslag av kompromisset rundt domstolsreformen, er at mange av de små rettsstedene i dag har en minimumsbemanning som DA ikke har adgang til å redusere. Det vil si at nedbemanningen vil måtte konsentreres til de større rettsstedene for tingrettene og i lagmannsrettene, opplyser Urke.
