Domstollederne med samlet bekymringsmelding til Stortinget

Denne uken var alle domstollederne, unntatt justitiarius, samlet i Oslo, til årets siste domstolledermøte. Dette er et forum som har krympet betydelig det siste året, som følge av at domstolsreformen reduserte antall ledere til rundt en tredel.

På møtet var budsjettsituasjonen for neste år et sentralt tema. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å øke domstolenes budsjett med én prosent. Om man justerer for forventet prisstigning i 2023, innebærer dette et realkutt på drøyt 100 millioner kroner, ifølge Domstoladministrasjonens beregninger.

På det siste styremøtet i DA ble det besluttet å kutte lønnsbudsjettet med 40 millioner, og «fellesaktiviteter» med nesten 50 millioner. Sistnevnte innebærer blant annet en kraftig reduksjon i arbeidet med å digitalisere rettssalene.

Som en følge av dette har altså domstollederne besluttet å samle seg i et felles brev direkte til Stortinget. Noe lignende skjedde i forbindelse med diskusjonen om domstolsreformen. Da sendte en lang rekke domstolledere brev til justiskomitéen der de ba om at reformen ble gjennomført. Den gangen var det imidlertid flere domstolledere som var uenig, og derfor ikke deltok.

Reagerer på detaljstyring

Denne gangen er alle lederne med på oppropet, der skriver at budsjettet vil «svekke domstolenes uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser».

Det er imidlertid ikke bare størrelsen på budsjettet dommerne reagerer på. Årets budsjettforslag inneholder flere elementer man tidligere ikke har sett i justiskapittelet. En ting som har engasjert mange er beslutningen om å skille Domstoladministrasjonen ut som en egen budsjettpost.

Justisministeren har pekt på at dette er et grep som gjøres for mange etater, for å få bedre styring på administrasjonskostnadene. Kritikere har antydet at grepet er utslag av den til tider anstrengte retorikken som har eksistert mellom Senterpartiet og Domstoladministrasjonen i forbindelse med domstolsreformen.

Les: Senterpartiet ønsker evaluering av Domstoladministrasjonens rolle

En av initiativtakerne bak brevet er sorenskriver i Follo og Nordre Østfold tingrett, Rune Nordby.

–  Det er et uvanlig skritt at vi henvender oss direkte til Stortinget, men nå fant vi ut at det var behov for å gi beskjed om hvordan situasjonen faktisk er. Det vi vil få frem er at staten har en forpliktelse til å sørge for at domstolene er uavhengige, velfungerende og upartiske. Når man nå begynner å dele opp kapitlene i budsjettet på denne måten, og reduserer bevilgningene på enkeltpunkter som for eksempel 18 millioner mindre til dommerfullmektiger, så griper man langt inn i domstolleders mulighet til å styre sitt eget budsjett. Politikerne har over tid sagt at man skal styrke uavhengigheten til den tredje statsmakt, og så opplever vi i stedet at vi får budsjetter som bergenser uavhengigheten, sier Nordby.

Frykter for forsvarlig drift

I brevet skriver domstollederne at budsjettforslaget bryter med behovet for å styrke domstolenes uavhengighet «både med oppdeling i flere budsjettkapitler og detaljstyring av bestemte kostnader, som forslaget om å redusere utgiftene til dommerfullmektiger i tingrettene med 18 millioner kroner».

De forventede kuttene vil ifølge dommerne medføre at digitaliseringen vil stoppe opp, redusert bemanning og at det blir vanskelig å ha forsvarlig drift på flere av rettsstedene.

«Dette vil kunne innebære at det rettslige tilbudet til innbyggerne blir dårligere, saksbehandlingstiden øker, kvaliteten i våre avgjørelser blir svekket og publikums tillit til domstolene som konfliktløser blir redusert. Vi domstolledere henvender oss derfor samlet direkte til Stortinget og vi ber våre folkevalgte om å styrke domstolene, og ikke svekke dem», heter det i brevet.

– Vi har også sendt brevet til finanskomiteen, og til alle de parlamentariske lederne, justisministeren og finansministeren. Rettssikkerhet koster penger. Det krever ansvarlige politikere som verner om institusjonene, og ikke bryter dem ned. Vi kan ikke ha politikere som tråkker over konstitusjonelle grenser, sier Nordby.

– Mener du vi har det?

– Det er i hvert fall grunn til å stille spørsmålet.

Budsjettforhandlingene pågår i disse dager mellom regjeringspartiene og SV.

Hele brevet kan du laste ned her.