«Fest setebeltene» skrev E24 fredag. Det ble spådd en vond og lang flygelederstreik. Streiken har allerede fått store konsekvenser. Flyplasser har vært delvis strengt, fly kansellert og passasjerer har overnattet på Gardermoen og på Flesland. Streiker har ofte konsekvenser for utenforstående tredjemenn. Det er noe av hensikten med en streik – man skal tvinge sin motpart i kne med økonomiske virkemidler.

Streik kan imidlertid også få konsekvenser for andre arbeidstakere. Når flyplasser stenger eller reduserer sin aktivitet er det ikke behov for like mange vektere, renholdere, café- og cateringpersonale eller bakkemannskap. Det er ikke poeng å smøre bagetter når det ikke er noen kunder og ikke noen poeng å kjøre bagasjebånd uten bagasje. Disse arbeidstakerne risikerer også noe i denne streiken, selv om de ikke er part i konflikten.

Vil være saklig

Disse arbeidstakerne risikerer nemlig å bli permittert av sin arbeidsgiver. Permittering innebærer at arbeidstaker blir midlertidig fritatt fra arbeidsplikten og at arbeidsgiver blir fritatt fra å betale lønn. I Hovedavtalen LO-NHO (2026-2029) fremgår det at arbeidsgiver kan permittere arbeidstakere dersom det foreligger «saklig grunn». Det er ikke noen tvil om at en streik som får driftsmessige konsekvenser vil være saklig.

Varslingsfristen ved permittering er normalt 14 dager, jf. Hovedavtalen § 7-1. De fleste norske streiker er over før det er gått 14 dager. Men det finnes egentlig ingen bestemt permitteringsfrist ved streik. Hovedavtalen fastsetter bare at bedriften «plikter dog å gi det varsel som er mulig», jf. Hovedavtalen 7-3 nr. 4. Hva som er «mulig» beror på en konkret vurdering, har Arbeidsretten sagt. Om partene i flygelederstreiken ikke finner en løsning snart, kan nok mange andre arbeidstakere måtte finne seg i å bli permittert.

Bevisst fordeling

Det kan synes rart at arbeidstakere i ikke-streikerammede bedrifter skal måtte være konsekvensen av streik andre steder. Men begrunnelsen ligger i at partene har avtalt en slik ordning. Eller som Arbeidsretten bemerket: «partene [har] bevisst fordelt den lønnsmessige risikoen slik at arbeidstakerne i utgangspunktet bærer risikoen for driftsmessige følger av konflikt i annen bedrift», jf. ARD 2005 s. 212.