Halvannet år er gått siden Høyesteretts ankeutvalg besluttet å slippe inn en straffesak som berører lovligheten av karantenehotellordningen under pandemien. Systemet var at alle som gjorde «unødvendige» reiser måtte i hotellkarantene.

At saken ennå ikke er avgjort, skyldes at Høyesterett i fjor vinter besluttet å anmode EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Et helt sentralt spørsmål fra Høyesterett var hvilken betydning det hadde «at kun enkelte grupper måtte på karantenehotell».

Les bakgrunn: Høyesterett sender karantenehotellene til EFTA-domstolen

I høringen i Luxembourg anførte, naturlig nok, norske myndigheter at det måtte være helt i orden å begrense hotellregelen til «unødvendige reiser». ESA, derimot, var kritisk. ESA anførte at det å stille hotellkrav bare for visse reisende «ikke anses som tilstrekkelig konsekvent og systematisk og ikke egnet til å nå målet, og synes derfor ikke å kunne rettferdiggjøres».

Annonse

Spennende stilling for advokat / advokatfullmektig

Et slags svar

Den europeiske rettskvernen maler som kjent ekstremt langsomt, og først i går, mer enn et år senere, kom svaret tilbake. Hva EFTA-domstolen egentlig mener er, i god EU-rettslig tradisjon, alt annet enn åpenbart. Domstolen formulerer ikke en eneste setning som går direkte på begrepet «nødvendige reiser» eller forskjellsbehandling av grupper. Derimot kan den synes å spille ballen tilbake til Høyesterett. Domstolen skriver:

«Restriktive tiltak som i hovedsaken kan bare anses å være i stand til å sikre det fastsatte folkehelsemålet dersom de reelt gjenspeiler et ønske om å nå det og gjennomføres på en konsekvent og systematisk måte. Den anmodende domstol vil måtte prøve om ovennevnte restriktive tiltak var begrenset til det som var strengt nødvendig, og om det fantes midler som ville være mindre inngripende i forhold til personenes frie bevegelighet, men like effektive for å nå folkehelsemålet».

Avskrekking er ok

Et spørsmål som derimot besvares tydelig, er om det etter bevegelsesfriheten er greit med restriksjoner som er ment å avskrekke folk fra å reise. Domstolen skriver at avskrekking «kan være et berettiget middel» for å redusere smittetrykket.

Bakteppet for straffesaken var at en mann bosatt i Norge hadde reist til Sverige i anledning onkelens bortgang. Ved retur til Norge testet han negativt for korona. Likevel fikk han pålegg av kommunen om å ta inn på karantenehotell, og betale 500 kroner per natt for dette.

Mannen bodde avsides til i Nord-Odal, og valgte i stedet å gjennomføre karantenen alene hjemme hos seg selv. Resultatet ble en bot på 24.000 kroner, og det er gyldigheten av denne boten saken står om. Saken kommer, omsider, opp for Høyesterett i mai.

Annonse

Konkurranserettsteamet i Haavind opplever økt oppdragsmengde og søker en ny advokat eller advokatfullmektig for å styrke teamet!

Fornøyd

Forsvarerne John Christian Elden og Olaf Halvorsen Rønning sier de er veldig fornøyd med dommen.

– Selv om tiltak som begrenser retten til fri bevegelighet naturligvis kan begrunnes i smittevernhensyn, understreker dommen at også slike tiltak må oppfylle de strenge EØS-rettslige krav, blant annet om at det må foreligge tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier, strenge forholdsmessighetskrav, og full overprøving av myndighetenes vurdering fra nasjonale domstoler, sier Elden.

– Dette er et skritt i en utvikling hvor også EØS-retten utvikler et form for menneskerettslig vern, i parallell til EU-retten, sier Rønning.

Uttalelsen fra EFTA-domstolen finner du her