Da koronakommisjonen la frem sin andre delrapport i fjor vår, fremkom at det innad i departementene hadde vært usikkerhet om lovligheten av å innføre tvungen hotellkarantene for utenlandsfarere. Lovavdelingen pekte på EMK, og var kritisk til forslaget. En ikke navngitt medarbeider i UD skrev:
«Jeg ser frem til å se proporsjonalitetsvurderingen for denne interneringen i innledningen til kgl.res., gitt at dette i all hovedsak er presumptivt friske personer (de har testet negativt én gang allerede) som man ikke har annet grunnlag å mistenke for smittespredning enn at de har oppholdt seg i utlandet.»
Ikke desto mindre ble forskriften banket gjennom, og så langt er den godkjent i både tingrett og lagmannsrett. Neste stopp er Høyesterett, der den egentlig var berammet nå i vår. Slik blir det imidlertid ikke.
Til EFTA-domstolen
Etter et forberedende møte sist uke, er saken inntil videre strøket fra sakskartet, i påvente av ny dato. Årsaken er at retten har besluttet å anmode EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Sist Høyesterett ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, var i NAV-saken. Den gang tok det nesten et år å få svar.
– Her har jo både koronakommisjonen og EFTA vært skeptisk tidligere, og andre politidistrikt har henlagt slike saker. Så det blir interessant å se om det overhodet eksisterer noen rettslige skranker for politikernes tiltak, sier forsvarer John Chr. Elden.
Den underliggende saken handler om en svensk statsborger bosatt i Nord-Odal. Han hadde dratt hjem til Sverige i anledning sin onkels bortgang. Ved retur til Norge testet han negativt for korona. Likevel fikk han pålegg av kommunen om å ta inn på karantenehotell, for kroner 500 per natt.
Mannen bodde avsides til, og valgte å ta karantenen alene hos seg selv i stedet. Resultatet ble en bot på 24.000 kroner. Det er gyldigheten av denne boten striden nå står om.
Lente seg på hyttedommen
Fra tidligere har Høyesterett drøftet spørsmålet om innreisekarantene etter besøk på hytta i Sverige. Høyesterett kom da til at en slik karanteneordning var helt i orden. Tvungen hotellkarantene, derimot, har Høyesterett så langt ikke kommentert.
I den påankede dommen fra i fjor sommer, lente Eidsivating seg tungt på hyttedommen, da den fant det «klart at det aktuelle smitteverntiltaket var et nødvendig og tjenlig tiltak for å begrense importsmitten»:
«Tiltaket skulle dels virke preventivt, ut fra en tanke om at befolkningen ville begrense utenlandsreisene, men sikret også mot smittespredning fra de som likevel valgte å reise. Det forelå en klar medisinskfaglig begrunnelse for å innføre en generell karanteneplikt for reisende fra Sverige, med færrest mulig unntak, jf. HR-2022-718-A premiss 104.»
Lagmannsretten fremhevet også at interneringen «tross alt er foranlediget av den enkeltes ønske om å foreta en unødvendig reise».
ESA, derimot, har ment at den norske karantenehotellordningen var EØS-stridig, basert på reglene om fri bevegelighet. ESA pekte særlig på skillet mellom «nødvendige» og «unødvendige» reiser som problematisk. «As its information presently stands, the Authority must conclude that (...) Norway has failed to fulfil its obligation», skrev ESA våren 2021
Lagmannsretten var definitivt ikke enig med ESA, og fant det «ikke tvilsomt at formålet om å redusere smittetrykket under en pågående og alvorlig pandemi er et legitimt formål som kan begrunne restriksjoner i rettighetene etter EØS-avtalen, herunder retten til fri bevegelighet».
Lagmannsrettens drøftelse finner du her.
