Da koronakommisjonen la frem sin andre delrapport i vår, fremkom at det innad i departementene hadde vært stor usikkerhet om lovligheten av å innføre tvungen hotellkarantene for alle som hadde vært utenlands. Lovavdelingen pekte på EMK og var svært kritisk, mens en ikke navngitt medarbeider i UD skrev:

«Jeg ser frem til å se proporsjonalitetsvurderingen for denne interneringen i innledningen til kgl.res., gitt at dette i all hovedsak er presumptivt friske personer (de har testet negativt én gang allerede) som man ikke har annet grunnlag å mistenke for smittespredning enn at de har oppholdt seg i utlandet.»

Nektet

Ikke desto mindre ble ordningen innført – og det hadde myndighetene full adgang til. Det mener i hvert fall Eidsivating lagmannsrett, som nå har behandlet anken fra en svensk mann bosatt i Nord-Odal. Mannen reiste i mai i fjor over grensen til Sverige, for å besøke sin far. Anledningen var at farens bror var død, og familien skulle samles.

Da han kom tilbake til huset i Norge, testet han negativt for korona, og gjennomførte karantenen hjemme i sin avsidesliggende bolig. Dette til tross for at kommunen påla ham å ta inn på karantenehotell.

Resultatet ble i tingretten en bot på 24.000 kroner, og det er gyldigheten av dette mannen har anket over.

Første lagmannsrettsdom

Fra tidligere har Høyesterett drøftet spørsmålet om innreisekarantene ved besøk på hytta i Sverige, men spørsmålet om karantenehotell har, frem til nå, ikke vært høyere enn på tingrettsnivå. Eidsivating lagmannsrett lener seg på hyttedommen, og finner det «klart at det aktuelle smitteverntiltaket var et nødvendig og tjenlig tiltak for å begrense importsmitten»:

«Det vises her til de medisinskfaglige begrunnelsene regjeringen ga for innføringen av reglene om karanteneplikt i mars 2021, slik disse er gjengitt ovenfor. Tiltaket skulle dels virke preventivt, ut fra en tanke om at befolkningen ville begrense utenlandsreisene, men sikret også mot smittespredning fra de som likevel valgte å reise. Det forelå en klar medisinskfaglig begrunnelse for å innføre en generell karanteneplikt for reisende fra Sverige, med færrest mulig unntak, jf. HR-2022-718-A premiss 104.»

Lagmannsretten skriver videre at hotellkarantenen ikke «er i kjernen av beskyttelsen av retten til hjem», ettersom det er snakk om «et kortvarig inngrep, og at de konkrete påleggene om opphold på karantenehotell tross alt er foranlediget av den enkeltes ønske om å foreta en unødvendig reise til et karantenepliktig land».

– Dommen gir en god og avklarende gjennomgang av rettskildebildet for kravet til opphold på karantenehotell. Temaet er foreløpig lite behandlet i rettspraksis, og dommen fra Eidsivating er den første avsagt i straffesak. Dommen i HR-2022-718-A ble tungt vektlagt av lagmannsretten, sier aktor i saken, politiinspektør Henning Klauseie.

– Svært inngripende

Forsvarer Olaf Halvorsen Rønning fra Elden forteller at dommen allerede er anket til Høyesterett.

– Vi jobber i disse dager med støtteskrivet. Selve resultatet mener vi, ikke uventet, at ikke er riktig. Mer overraskede er at lagmannsrettens begrunnelse er såpass kortfattet – eksempelvis er ingen av funnene fra Koronakommisjonens rapport om bakgrunnen for den aktuelle beslutningen fra mars 2021 er nevnt med ett ord, til tross for at det er sentralt for den norm Høyesterett og EMD har oppstilt for prøving av forholdsmessigheten av slike vedtak. Både de faktiske og de rettslige spørsmål disse funnene reiser ble grundig prosedert, men altså ikke berørt av lagmannsretten, sier Rønning.

– Hvorfor skal resultatet i denne saken bli et annet enn i hyttedommen?

– I motsetning til hyttedommen, er dette tale om svært inngripende smittevernstiltak, i kjernen av retten til respekt for sitt hjem. Effekten av det aktuelle smittevernstiltaket er videre ulikt: Der det i hyttedommen var tale om unntak fra selve karanteneplikten, som er et sentralt og effektivt smittevernstiltak, er det her spørsmål om karantenen skal gjennomføres hjemme på egnet sted, eller på karantenehotell. Det var på det aktuelle tidspunktet lite eller ingen indikasjoner på at dette ville være et effektivt tiltak, sier Rønning.

I dommen legger lagmannsretten til grunn at et poeng med hotellkarantenen var å avskrekke folk fra å reise utenlands. Og i motsetning til embetsverket i justis og UD, er lagmannsretten overhodet ikke i tvil:

«Etter all sannsynlighet medvirket det også til en reduksjon i smittespredningen i en kritisk periode. Dette fordi det både sikret spredning fra innreisende, men også fordi det begrenset trafikken over landegrensene. Når risikoen tiltaket var ment å begrense vurderes opp mot tiltakets begrensede inngripen i den enkeltes frihet og rettigheter, er lagmannsretten ikke i tvil om at smitteverntiltaket var forholdsmessig».

Dommen finner du her.