I 2016 avslørte VG at daværende advokat Amir Mirmotahari hadde spurt en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer. Hensikten var å få voldtektssaken henlagt.
Mirmotahari ble siden siktet for en lang rekke forhold, blant annet inngåelse av drapsforbund, grov motarbeidelse av rettsvesenet og korrupsjon.
Underveis har saken vært to ganger i Høyesterett. Da har temaet vært beslag og gjennomgang av advokaters databærere, et spørsmål som for to år siden fant veien helt til Menneskerettsdomstolen.
Les: Mirmotahari nådde ikke frem i Strasbourg
Ber om ingen beramming
I 2019 ble han i Oslo tingrett dømt til 10 års fengsel. Under ankesaken i Borgarting lagmannsrett ble straffen økt til 11 år. Det er premissene i denne avgjørelsen som er bakgrunnen for at ankeutvalget sist uke nok en gang besluttet å slippe saken inn til behandling i Høyesterett.
Når dette kan skje, er imidlertid høyst uklart. Forsvarer Kim Ellertsen fra Advokatfirmaet Elden forteller at han før helgen ble kontaktet av Høyesterett, som ønsket å holde av en dato til forhandlingene.
– Vi sa da i fra at vi står på vårt standpunkt at vi tar ikke berammelsen, på grunn av den aksjon som nå pågår, sier Ellertsen. Han ba deretter Høyesterett om at saken ikke blir berammet så lenge aksjonen pågår.
For like domsgrunner?
Spørsmålet Høyesterett har henvist til behandling, gjelder lagmannsrettens utforming av domsgrunnene. Det er sikker rett at ankedomstolen kan lene seg på tingrettens beskrivelse av faktum, men Mirmotaharis forsvarer har anført at premissene er for like.
– Jeg har påstått at lagmannsrettens beskrivelse av sine vurderinger var svært lik det som stod i tingrettens dom. Det er derfor ikke mulig å se at lagmannsretten har foretatt en selvstendig vurdering av bevisene. Dette kom jeg over da jeg så at lagmannsretten beskrev bevis som ikke var ført for lagmannsretten, sier Ellertsen.
I beslutningen om henvisning skriver ankeutvalget at anken tillates fremmet «for så vidt gjelder saksbehandlingen knyttet til mangelfulle domsgrunner». Henvisningen har på Høyesteretts hjemmeside fått tittelen «Om det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsrettens domsgrunner ligner for mye på tingrettens».
Mener retten må vurdere alt
I tillegg til spørsmålet om det er for mye Ctrl C+Ctrl V i lagmannsrettens dom, har Ellertsen fremmet en anførsel som kan føre til at domstolene må lage nye rutiner for hvordan domspremisser skal utformes. Forutsatt at Høyesterett er enig, da, vel å merke.
– EMK stiller krav til domstoler at de skal vurdere alle anførsler, bevis og argumenter fra partene i saken. Det omfatter mer enn straffeprosessloven § 40, som kun krever at retten beskriver det retten finner bevist. Slik jeg forstår EMD-avgjørelsene jeg har lest, er ikke dette godt nok for å tilfredsstille kravene til rettferdig rettergang, som krever at den tiltalte blir hørt, sier Ellertsen.
Han mener retten derfor må vurdere alt som bevisføres, også det den ser helt bort fra.
– Vi hadde blant annet nye vitner og dokumentbevis for lagmannsretten, som ikke er nevnt i dommen. Alle disse punktene mener jeg viser at domsgrunnene ikke er gode nok til å forsvare resultatet – og den strenge dom som lagmannsretten avsa, sier Ellertsen.
Han opplyser forøvrig at han ennå ikke har fått tilbakemelding på sitt ønske om at saken inntil videre ikke berammes.
Den omstridte dommen fra i sommer finner du her.
I oktober ble det kjent at påtalemyndigheten har tiltalt Mirmotahari for ytterligere et knippe alvorlige forhold.
.jpg.jpeg?quality=85)
