I 2016 avslørte VG at advokat Amir Mirmotahari hadde spurt en torpedo om å kidnappe et voldtektsoffer. Hensikten var å få voldtektssaken henlagt. Mirmotahari er nå siktet for en lang rekke forhold, blant annet inngåelse av drapsforbund, grov motarbeidelse av rettsvesenet og korrupsjon.

Tilsynsrådet ny part

Oslo tingrett fikk oppgaven å vurdere hvilke av filene på Mirmotaharis datautstyr som er underlagt taushetsplikt, og dermed unntatt fra beslag. Gjennomgangen av dette har allerede generert en mengde rettsavgjørelser om rekkevidden av advokaters taushetsplikt.

Nå mener EMD at det norske systemet i tilstrekkelig grad har ivaretatt hensynet til advokaters taushetsplikt. Avgjørelsen er avsagt i såkalt komité med tre dommere. Det vil si at den er funnet så lite tvilsom at det ikke er innledet kontradiksjon, gjennom såkalt kommunikasjon.

EMD skriver:

«Having particular regard to the fact that the materials collected were effectively kept away from the police and prosecution and perused by an independent tribunal, notably the City Court, whose decisions on which materials should be freed for search were amenable to further judicial review by higher instances of court, the Court considers (...) that the domestic law contained sufficient safeguards in respect of preserving legal professional privilege. The internal processes carried out by the Oslo City Court in the instant case (...) appear adequate. In the circumstances, the Court does not find that not involving the applicant – or any representative for him or his clients specifically – as part of the filtering process case appears to have created any risk concerning disclosure of LPP-materials.»

Ufordring

Mirmotaharis prosessfullmektig, Kim Ellertsen fra Advokatfirmaet Elden, mener EMD bygger på en forutsetning om at den prosessen som skjer med siling er holdbar.

– Vi har oppdaget at det er opplysninger som vi mener er vernet at advokaters tauhetslikt som er blitt utlevert til politiet i Oslo, og at dette viste at prosessen ikke var tilstrekkelig sikker - altså ikke inneholdt «proper legal safeguards». Det er viktig å være klar over at opplysninger som er sluppet gjennom ikke etter vår oppfatning har vært relevante for vårt forsvareroppdrag i saken mot Armir Mirmotahari, men at dette er en prinsipiell utfordring for rettsorden. Vi utfordret dette, da vi mener der er viktig med en betryggende prosess for å sikre at opplysninger som ikke kan brukes som bevis, ikke tilfaller etterforskningen eller retten. Vi leser både norsk rett og EMD slik at de er enige i denne forutsetning, sier Ellertsen.

Han mener forsvarernes utfordring er at de ikke har tilgang til det som er utlevert til politiet, og kun kan se gjennom opplysninger fra søk foretatt av politiet på deres vegne.

– Det gjør at det er en enorm informasjonsmengde som vi ikke vet hva inneholder, og derved mente vi at prosessen er ukontrollerbar for den siktede. Vi vil i fremtiden vurdere om det er nødvendig å gå gjennom mer av beslaget via søk, sier Ellertsen, og viser til hva Høyesterett sa om dette da saken ble behandlet der i fjor.

– Terskelen for prosessen skal være å sikre at politiet ikke får tilgang til taushetsbelagte opplysninger. I og med at vi har oppdaget en rekke feil, kan avgjørelsen i EMD tyde på at det ikke er dokumentert tilstrekkelig antall feil til å rokke ved prosessens evne til å forhindre nettopp dette.

Hele avgjørelsen kan du lese her