EMD avsa midlertidig forføyning i Navalnyj-saken i Russland

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg er normalt en langsomt malende kvern, men den har også en hastefunksjon som ikke så ofte tas i bruk, den såkalte Rule 39. Det var denne den russiske opposisjonspolitikerens advokat grep til fredag, for å sikre at hans klient fikk nødvendig tilsyn.

EMD responderte umiddelbart, og avsa en midlertidig forføyning der Russland fikk pålegg om:

• å sikre at Navalnyjs familie får tilgang til den medisinske journalen
• å sikre at leger utpekt av familien får tilgang til å undersøke ham
• å rapportere til EMD om hvilken behandling Navalnyj får, og å rapportere innen mandag om hvorvidt han var skikket til transport til Tyskland, slik familien ønsket.

Familien anførte overfor domstolen at Navalnyjs rett til liv etter EMK artikkel 2 var truet, om han ikke ble transportert til Charité hospital i Berlin. Begjæringen til EMD kom etter at det russiske sykehuset sa nei til å la et tysk ambulansefly hente den kjente Putin-kritikeren, ettersom de mente han var for syk til å flyttes.

Navlnyj ble i går ettermiddag undersøkt av tyske leger, og like før klokken 09 lørdag morgen landet han i Berlin med et ambulansefly.

Bårdsen: – Høy terskel

Norges dommer i EMD, Arnfinn Bårdsen, var ikke involvert i den aktuelle prosessen, men forteller på telefon at EMD mottar et par tusen begjæringer etter Rule 39 i året. At de blir tatt til følge er imidlertid heller sjelden.

– Det skyldes at domstolen praktiserer en meget høy terskel for å komme med denne typen anmodninger til nasjonalstatene. I praksis brukes den nesten utelukkende ved potensielle brudd på artikkel 2 eller 3, når det står om liv eller helse. I andre tilfeller er praksis temmelig streng, og da sier domstolen gjerne at selv om det kan være et brudd på konvensjonen, så må du ta det opp som en vanlig klageesak. Men i de tilfellene hvor man mener det er akutt, så kan man gjøre det på denne måten.

– Hvordan foregår dette i praksis?

– Rule 39 er en utrolig effektiv prosedyre, den blir behandlet straks den kommer inn, og det tar maksimum et døgn eller to fra begjæring til avgjørelse. Det er et eget Rule 39-team av utredere og jurister som er tilgjengelig døgnet rundt, og så er det til enhver tid en dommer som er på vakt som blir den ansvarlige dommer i den enkelte saken. I tillegg blir normalt den nasjonale dommeren involvert.

– Er det kommet slike begjæringer mot Norge i løpet av din tid i EMD?

– Jada, det kommer stadig noen, og de dreier seg gjerne om utlendingssaker, men de har så langt ikke vært av en slik karakter at det har vært grunn til å ta dem til følge. Denne våren har det forøvrig vært en litt interessant utvikling med hensyn til Covid-19 og Rule 39, vi har fått ca 250 begjæringer som er direkte knyttet til pandemien. Dette har vært situasjoner der folk mener de får for liten beskyttelse, for eksempel i flyktningeleire, eller der noen mener det blir gjort for radikale begrensninger i bevegelsefriheten. Blant annet var det noen som forsøkte å få domstolen til å stoppe nedstengningen av Madrid. Domstolen gikk imidlertid ikke inn i aktiv smittevernpolitikk, forteller Bårdsen.

Domstolen i Strasbourg har for tiden sommerferie fra kunngjøringer av nye avgjørelser, og har ikke varslet nye dommer før i starten av september.

EMDs pressemelding finner du her.