I kjølvannet av barnevernfellelsene i EMD, har Høyesterett i flere runder justert kursen for hvordan omsorgsovertakelser og samværsregimer skal praktiseres.
Først kom de tre storkammerdommene våren 2020, som var den direkte oppfølgingen av Strand Lobben-dommen. Der var hovedbudskapet at samværsgraden måtte fastsettes i en slik grad at målet om gjenforening kunne opprettholdes også ved langvarige omsorgsoverakelse.
Dømt for vold
Deretter slapp Høyesterett inn tre saker til samlet behandling, der en ny norm for samværsgrad skulle fastsettes. Der skrev Høyesterett at samvær tre til seks ganger i året, som frem til da var betraktet som et slags normalnivå, normalt ikke ville være tilstrekkelig.
Ikke desto mindre fastsatte Høyesterett samværet i én av de tre sakene til fem ganger i året, ut fra en konkret vurdering av hva som ville være til beste for barna.
I den aktuelle saken var begge foreldrene straffedømt for å slå barna, og det forelå flere bekymringsmeldinger knyttet til rusmisbruk.
Økte samværet
Kommunen anførte at det i en sak som dette var grunnlag for å gå så langt som å oppgi målet om gjenforening, men Høyesterett var ikke enig. Målet om gjenforening skulle opprettholdes selv om det var «klart at det ikke er realistisk med en tilbakeføring av E og F i overskuelig fremtid». Ett av barna, den gang 11 år gammelt, uttalte til den sakkyndige han ikke ønsker mer samvær enn han allerede hadde, fordi han var redd for å bli flyttet tilbake til foreldrene.
Høyesteretts konklusjon var at samværet skulle økes fra fire til fem ganger i året, med løpende vurdering av ytterligere økende samvær «dersom det oppnås forbedringer i kvaliteten i samværene».
Foreldrene mente fem gang i året var for lite, og klaget Høyesteretts avgjørelse til EMD. Nå har menneskerettsdomstolen forkastet anken uten å kommunisere den til norske myndigheter. EMD skriver:
«The Court notes that both the Supreme Court and the High Court, in considering the question of contact rights, assessed the specific situation of each child and its development throughout the proceedings. The Court has no grounds for questioning the domestic authorities’ assessment in that context that the children had been exposed to difficult situations in their upbringing and that their backgrounds had made them particularly vulnerable. In this connection, the Court notes that the domestic courts decided on contact rights in line with the children’s best interests and in accordance with the recommendations given by the court-appointed experts.
Against that background, the Court finds that the domestic authorities gave relevant and sufficient reasons for the decisions on contact rights and adequately involved the applicant in the decision-making process.»
Klagen avvises etter dette som manifestly ill-founded.
Ble nektet anke
Samme resultatet er EMD kommet til i en annen klage, som ble avgjort samtidig. Denne gjaldt en sak der tingretten hadde fastsatt samværet med foreldrene til henholdsvis to og seks ganger i året. Også her hadde barnet forklart seg til sakkyndig om vold i hjemmet og angst for å bli flyttet tilbake, manifestert i svettetokter, hjertebank og «stygge stemmer i hodet».
Tingrettsavgjørelsen ble nektet fremmet til lagmannsretten. EMD finner ingenting galt med avgjørelsen, og peker på at foreldrene «continued to enjoy their right to respect for their family life through the contact regime that had been established».
