Førstkommende mandag går fristen ut for Polen til å svare på den siste traktabruddsanklagen fra EU-kommisjonen. Bakgrunnen er lovendringen som trådte i kraft i februar i fjor, som innført et nytt «disiplinærsystem» for dommere. Reformene har også bestått i å kutte pensjonsalderen, slik at regjeringen kan utnevne nye dommere.

Sistnevnte er forøvrig samme triks som Terboven brukte mot norsk Høyesterett i 1940, og som ble direkte foranledning til at dommerne nedla sine embeter.

EU-kommisjonen skrev i januar at Polen krenker EU-retten ved å ha systemer som gir myndighetene direkte innflytelse på hvordan dommerne utøver sine oppgaver.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

27 klager så langt

Samtidig som Kommisjonen driver politisk press, er det kommet en strøm av klager mot Polen til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. En pressemelding fra EMD opplyser at det per 18. februar er innkommet 27 klager, hvorav 17 så langt er kommunisert til polske myndigheter.

Nå har EMD besluttet at den første av disse skal flyttes rett til storkammerbehandling, med 17 dommere, i stedet for å gå den normale veien via kammerbehandling og 7 dommere. Saken som er plukket ut gjelder en klage fra en høyesterettsdommer i den polske forvaltningsdomstolen. Dommeren var tidligere medlem av justisrådet i Polen, som har ansvar blant annet for å utnevne dommere.

Tidligere ble medlemmene av dette rådet valgt av dommere. Hensikten med dette var at myndighetene ikke skulle kontrollere hvem som ble valgte ut dommere. En del av regjeringens reform har vært å endre denne prosessen. Nå er det i stedet parlamentet som utnevner medlemmer til rådet.

Dommeren som nå får saken opp i storkammer, Jan Grzęda, var altså en av dommerne som ble sparket ut av justisrådet, og erstattet av et regjeringsvennlig medlem.

Av pressemeldingen fra EMD fremkommer at Polen har protestert mot at saken skal går til storkammer, men at denne protesten ikke har ført frem. Samtidig har EMD besluttet at alle eksisterende og fremtidige klagesaker vedrørende de polske rettsreformene skal gis såkalt «kategori 1»-prioritet, som er forbeholdt «urgent cases». Hvor fort saken vil kunne komme opp er ikke kjent.

Her i Norge utnevnes forøvrig Innstillingsrådet for dommere av Justisdepartementet. Et helt sentralt forslag i Domstolkommisjonens utredning fra i fjor, er at dette endres. Kommisjonen foreslår å overføre mye av makten til Domstoladministrasjonen.

Klagepunktene

Listen over anklager mot Polen i de hittil innkomne klagene er lang, og blir i den engelske pressemeldingen gruppert slik:

  • The Polish Constitutional Court not being regarded as a “tribunal established by law”: alleged irregularity in the election of a judge of the Constitutional Court.
  • Premature termination of office of members of the National Council of the Judiciary: see above Grzęda v. Poland.
  • “Independent and impartial tribunal established by law”: in respect of the procedure for judicial appointments involving the National Council of the Judiciary, these cases concern the Article 6 § 1 issue of whether a court, in particular the Supreme Court, composed of judges appointed following recommendation by (and with the involvement of) the new National Council of the Judiciary is an “independent and impartial tribunal established by law”; the independence and impartiality of three Chambers of the Supreme Court (the Disciplinary Chamber, the Chamber of Extraordinary Control and Public Affairs and the Civil Chamber) as well as of ordinary courts is being called into question.
  • Premature dismissals: premature dismissal of the vice-presidents of a court by the Minister of Justice and the lack of judicial review thereof (Article 6 § 1).
  • Various measures allegedly targeting judges criticising the reform of the Polish judiciary: disciplinary proceedings against judges related to their judicial acts and the exercise of freedom of expression (Articles 8, 10 and 13).
  • Lack of a fair hearing and of an “independent and impartial tribunal established by law” in connection with decisions of the Disciplinary Chamber of the Supreme Court regarding the waiver of immunity in respect of judges and prosecutors.
  • Lowering of the retirement age for ordinary court judges: change in the law with the result that judges have to retire earlier than previously expected and the lack of judicial review of the relevant decisions (Articles 6 § 1, 8, 14 and Article 1 of Protocol No. 1).