Mekanismen bak dommerutnevnelser er en helt sentral del av domstolenes uavhengighet. Domstolkommisjonen har imidlertid ikke funnet grunn til å endre dagens ordning med at dommere utnevnes av den utøvende makt gjennom Kongen i statsråd, etter innstilling fra et uavhengig innstillingsråd for dommere.
Kommisjonen ønsker imidlertid å gjøre flere endringer i hvordan innstillingsrådet settes sammen. I dag utnevnes medlemmene av regjeringen, og rådet skal bestå av sju medlemmer. Av disse skal tre være dommere, én advokat, én jurist ansatt i det offentlige og to ikke-jurister.
I innledningen til utredningen skriver kommisjonen at «et av de viktigste forslagene er at Domstoladministrasjonen gis større innflytelse knyttet til oppnevnelse av medlemmer til Innstillingsrådet».
Dissens om dommermakt
Kommisjonens flertall foreslår at Innstillingsrådet utvides til elleve medlemmer. Av disse skal det tre være dommere, én jordskiftedommer, to advokater, hvorav minst én er privatpraktiserende, én jurist ansatt i det offentlige, tre ikke-jurister og domstollederen for den aktuelle domstolen. Med denne løsningen vil fem av de 11 medlemmene være dommere.
Mindretallet, som består av lagdommer Nils Asbjørn Engstad, høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund og professor Ragna Aarli, ønsker å bytte ut én ikke-jurist med en dommer, slik at det blir seks dommere. Med denne løsningen vil dommerstanden ha flertall i innstillingsrådet.
Mindretallet begrunner sitt standpunkt først og fremst ut fra domstolenes uavhengighet. De peker på at blant de nordiske landene kun er det norske innstillingsrådet som er sammensatt med et mindretall av dommere.
Flertallet baserer sin vurdering først og fremst på hensynet til demokratisk legitimitet. Flertallet skriver at «en utnevnelsesprosess hvor dommere har det avgjørende ord, passer etter flertallets syn best i systemer med karrieredommere, hvor konstitusjonsdomstoler utøver grunnlovskontrollen, slik det er i en rekke europeiske land».
Utnevning av medlemmer
Videre mener en samlet kommisjon at regjeringen ikke fritt bør kunne velge et flertall av Innstillingsrådets medlemmer. Kommisjonen anbefaler derfor at Domstoladministrasjonen velger dommermedlemmene, og at minst én av advokatene i rådet skal oppnevnes etter forslag fra Advokatforeningen.
For høyesterettsjustitiarius anbefales det å lovfeste en prosess hvor justitiarius utnevnes av regjeringen etter innstilling fra et uavhengig råd oppnevnt for formålet. Rådet bør bestå av en representant utpekt av Justis- og beredskapsdepartementet, en representant utpekt av Innstillingsrådet for dommere og en representant utpekt av Advokatforeningens hovedstyre.
Som det fremgikk av grunnlovsforslagene Domstolkommisjonen publiserte før helgen, foreslås det å grunnlovsfeste en aldersgrense for dommere på 70 år med følgende formulering: «Før fylte 70 år kan dommere ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.»
Kommisjonen ønsker dessuten å grunnlovfeste Domstoladministrasjonens uavhengighet «til hinder for lovgivning som griper inn i domstolleders eller Domstoladministrasjonens administrative myndighet på måter som krenker domstolenes og dommeres uavhengighet». En slik bestemmelse er tenkt å hindre at ansvaret for administrasjonen av domstolene uten grunnlovsendring kan tilbakeføres til den utøvende makt.
