Den danske dokumentarserien «Den sorte svane» skapte voldsom oppsikt da den ble publisert i 2024. Serieskaperne hadde brukt en jurist som muldvarp med skjult mikrofon, og avdekket hvordan advokater og forretningsfolk samarbeidet om hvitvasking, bedrageri og skatteunndragelse.
Flere advokater mistet jobben som følge av saken, men serien er også blitt en juridisk hengemyr for aktørene. Muldvarpen selv er dømt til over to års fengsel for bedrageri, og dansk påtalemyndighet har i den sammenheng krevd utlevert upubliserte opptak fra hennes virke.
Kommuniseres
Dette har TV-kanalen nektet, under henvisning til kildevernet.
– Det er nemlig prinsipielt for pressefriheten at journalister i redaksjoner kan snakke og skrive med kilder og ta notater uten frykt for at politiet en dag kommer og ser dem i kortene, skrev dokumentarsjef i TV 2, Michael Nørgaard, i en pressemelding.
Påtalemyndigheten fikk rettens medhold i utleveringsbegjæringen, en avgjørelse som ikke ble sluppet inn til behandling i dansk høyesterett. I fjor ble det klart at TV-kanalen ville klage dette til EMD, og nå har domstolen besluttet å slippe saken inn til behandling.
Det fremgår i en avgjørelse datert like før sommeren, der domstolen kommuniserer saken til danske myndigheter.
Ber om drøftelse av norsk sak
At saken kommuniseres betyr at den innklagede staten får anledning til å svare på klagen. De aller, aller fleste klager avvises uten at en slik formell prosess åpnes.
I beslutningen ber domstolen danske myndigheter særskilt svare på hvordan de mener denne situasjonen skiller seg fra en sak domstolen behandlet mot Norge i 2017. Her hadde Høyesterett pålagt daværende DN-journalist Cecilie Langum Becker å vitne om sin kontakt med en kilden. Begrunnelsen var at kilden selv hadde stått frem som vitne.
Flertallet i Høyesterett skrev:
«Når dette er situasjonen finner jeg at det trygt kan legges til grunn at EMD ikke vil konstatere en krenkelse når saken gjelder en kilde som selv har stått frem, og vitnets forklaringsplikt er uttrykkelig begrenset slik at hun ikke behøver å besvare spørsmål som kan lede til at eventuelle andre kilder blir avdekket. I tillegg viser jeg til at tiltalen i saken bygger på at journalisten har latt seg bruke av kilden i dennes anstrengelser til på straffbar måte å manipulere aksjemarkedet. Det gjelder en alvorlig straffesak, og det synes nærliggende at (Beckers) forklaring i betydelig grad vil kunne bidra til å avklare de nærmere omstendigheter ved den tiltaltes kontakt med henne.»
Flertallet traff imidlertid ikke helt med dette, for EMD kom enstemmig til at journalistens kildevern etter EMK artikkel 10 var krenket. Becker ble tilkjent erstatning for boten hun ble ilagt da hun nektet å følge pålegget fra Høyesterett.
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)