De økonomiske vilkårene for fri rettshjelp har stått uendret siden 2003, med unntak av noen mindre endringer i 2009. Selv ikke enslige uføretrygdede med minsteytelse fra Nav kvalifiserer for fri rettshjelp i Norge. Det er uheldig at en rettshjelpsordning som skal hjelpe de som ikke har økonomiske forutsetninger for å ivareta sine egne rettigheter, bidrar til større økonomiske forskjeller i samfunnet.
Fri rettshjelp skal etter gjeldende rett være en sosial støtteordning som skal «sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning». Dagens rettshjelpsordning er i svært begrenset grad egnet til å realisere dette formålet.
Inntektsgrensen for fri rettshjelp
I dag er inntektsgrensen kr 246 000 i året for å ha rett på fri rettshjelp i Norge. I 2017 var det kun 9 prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp.
I forslag til ny rettshjelpslov viser utvalget til at enslige uføre faller utenfor ordningen fordi de har krav på en minsteytelse som overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp på kr 246 000. Et eksempel fra virkeligheten er en uføretrygdet mor som måtte kjempe for foreldreretten til datteren på egen hånd. Moren fikk uføretrygd på kr 295 000 i året, og tilfredsstilte derfor ikke vilkårene for fri rettshjelp. Det er på det rene at saken hadde «stor personlig og velferdsmessig betydning» for kvinnen. Kvinnen hadde på grunn av sin lave inntekt ikke økonomiske forutsetninger for å dekke utgifter for advokatbistand. Uten juridisk kompetanse hadde hun heller ikke forutsetninger for å føre saken selv. Hvordan ivaretas rettssikkerheten i slike tilfeller?
Eksempelet ovenfor illustrerer at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke ivaretar formålet med rettshjelpsordningen, når selv ikke en ressurssvak gruppe som uføretrygdede på minstesatsen omfattes av ordningen. Istedenfor å ivareta rettssikkerheten til gruppen rettshjelpsloven er ment å hjelpe, øker inntektsgrensen de sosiale- og økonomiske forskjellene i landet vårt. Dette innebærer at nødvendig juridisk bistand ikke gis til de som er avhengige av dette. Ettersom de færreste av oss har forutsetninger for å representere seg selv i kompliserte juridiske saker, blir konsekvensen at rettssikkerheten til befolkningen svekkes.
Forslag om oppjusteringer
Den 12. oktober la regjeringen frem et justisbudsjett, hvor det er foreslått å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp med 10 prosent. Selv om en økning av inntektsgrensen vil omfatte en større del av befolkningen, mener vi forslaget ikke er godt nok. En økning av inntektsgrensen i prosent kan være positivt på kort sikt, men vil ikke være egnet til å hindre at den samme problemstillingen oppstår på nytt om noen år. Forslaget ivaretar dermed ikke den prinsipielle utfordringen ved inntektsgrensen, slik den står i dag.
Artikkelen illustrerer et problem vi ikke kan ha i den norske rettsstat. En illusorisk rettshjelpsordning som ikke ivaretar sitt eget formål, gir etter vår oppfatning ikke mening i den velferdsstaten vi lever i. Vi trenger en bærekraftig rettshjelpsordning som er i tråd med dagens utvikling.
