Domfelte i den gjenopptatte NAV-saken ble fredag frifunnet av Høyesterett i storkammer. Mennen har sonet fengselsstraff for trygdebedrageri og vil nå kunne søke erstatning.

Rundt 60 andre gjenopptakelser er satt på vent i påvente av denne avgjørelsen. Samtlige vil nå etter alt å dømme ende med frifinnelse.

I avgjørelsen skriver førstvoterende Kine Steinsvik at det norske oppholdskravet for å motta syke- og arbeidsavklaringspenger både var i strid med trygdeforordningen av 2012 og med den grunnleggende retten til å motta tjenester etter EØS-avtalen.

Den siste regelen har vært likelydende siden 1994, og feilen strekker seg derfor tilbake til EØS-avtalens tilblivelse. I avgjørelsen skriver Steinsvik:

«I dette tilfellet må det erkjennes at de rettsikkerhetsgarantiene som skulle sikres ved domstolsbehandlingen av As sak, ikke fungerte godt nok når feilen i lovanvendelsen ikke ble fanget opp, heller ikke ved Høyesteretts behandling av saken i 2017.»

Hvor mange straffesaker og tilbakebetalingskrav som finnes fra tiden før 2012, er ennå ikke undersøkt. Høyesteretts dom er i tråd med den rådgivende uttalelsen EFTA-domstolen avsa i mai.

– Klienten er glad for å bli frifunnet av en samlet Høyesterett fordi han ikke hadde gjort noe ulovlig. Det er en god oppreisning, men nå gjenstår opprydningen, sier John Chr. Elden, som sammen med Anders Brosveet har vært forsvarer i saken.

– Høyesteretts enstemmige erkjennelse av at rettssystemet sviktet, må vi alle ta til oss, og jeg er spesielt glad for at Høyesterett nå fastslo at selv om de har begrenset en anke til straffutmåling, plikter de likevel å vurdere spørsmålet om domfellelse er i samsvar med loven. Det får stor betydning fremover for å unngå justisfeil, sier Elden.

To sentrale poenger

Professor ved institutt for offentlig rett i Oslo, Ingunn Ikdahl, mener Høyesteretts dom gir to viktige avklaringer.

– Høyesterett følger EFTA-domstolen, så resultatet er ikke overraskende. Men det er to interessante ting som blir klart her. Det første gjelder spørsmålet om man i det hele tatt kunne ha en søknadsplikt for å få reise utenlands. Dette har vært norske myndigheters syn, men det sier Høyesterett nei til. Det er et tap for regjeringen, sier Ikdahl.

Det andre spørsmålet er av mer politisk art. Enkelte har ment at EFTA-domstolens rådgivende uttalelse kan sette stopp for hele den såkalte «arbeidslinjen» i norsk trygderett, ved at den generelt forbyr NAV å oppstille aktivitetskrav knyttet til ytelsene.

– Her sier Høyesterett at det ikke er noe i veien for å stille slike krav. Det som ikke er lov, er å knytte disse kravene til et opphold i Norge, sier Ikdahl, som også merker seg at Høyesterett uttrykkelig tar selvkritikk i dommens siste avsnitt.

– Høyesterett sier rett ut at rettsikkerhetsgarantiene, heller ikke i Høyesterett, har fungert godt nok. Dette er en påminnelse til alle jurister om at vi alltid må være selvstendig tenkende – og kritiske – også når Høyesterett har behandlet saken, sier Ikdahl.

Se dommen her