Den 11. oktober 1993 ble forlegger William Nygaard skutt og forsøkt drept utenfor sitt hjem. To menn skal ha blitt siktet i 2018. Men kan saken iretteføres mot disse to, eller var saken foreldet før siktelsen ble tatt ut?

Ifølge NRK ble to menn siktet for drapsforsøk og angrep på betydelige samfunnsinteresser i 2018, nær 25 år etter attentatet «kort tid før saken ble foreldet». Kripos etterforsker fortsatt saken. Men var foreldelsesfristen virkelig 25 år? Det avhenger av en gammel diskusjon om bestemmelsen om drapsforsøk i straffeloven 1902.

Ifølge NRK omfatter siktelsen straffeloven 1902 § 233 jf. § 49 (drapsforsøk) og straffeloven 1902 § 99 a.

«Betydelige samfunnsinteresser»

Straffeloven 1902 § 99 a rammet «den som med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt hindrer offentlige myndigheter i deres virksomhet, eller foretar alvorlige overgrep mot offentlige tjenestemenn, pressen, foreninger eller institusjoner eller forøvrig setter betydelige samfunnsinteresser i fare». Hvis et drapsforsøk på en forlegger er begrunnet med at forleggeren har gitt ut en kontroversiell bok som Sataniske vers, taler mye for at straffeloven 1902 § 99 a kunne være overtrådt.

Straffeloven 1902 § 99 a hadde strafferamme fra 5 til 21 års fengsel. Foreldelsesfristen var da 25 år. Men i straffeloven 2005 er denne bestemmelsen videreført i § 118, som har øvre strafferamme på 15 års fengsel. Regelen i straffeloven 2005 vil her være mildere mot lovbryteren, og skal anvendes. Foreldelsesfristen er dermed 15 år. Dermed ble en overtredelse av straffeloven 1902 § 99 a begått i 1993 foreldet da straffeloven 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015.

De to bestemmelsene må anses overtrådt ved samme handling. Dersom drapsforsøket ikke er foreldet, er heller ikke overtredelsen av straffeloven 2005 § 118 foreldet.

Spørsmålet er derfor hva som er foreldelsesfristen for et drapsforsøk begått i 1993.

Drapsforsøk etter 1902-loven

Etter straffeloven 1902 skulle forsøk på forbrytelse straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. Det var omdiskutert i juridisk teori om strafferammen for drapsforsøk var 15 år, eller 20 år og 11 måneders fengsel. Svaret på dette spørsmålet er avgjørende for om foreldelsesfristen var 15 eller 25 år.

Før livstidsstraffen ble avskaffet i 1981, kunne tidsbestemt fengsel ikke idømmes i mer enn 15 år. Skulle det anvendes strengere straff, var det fengsel på livstid. Et drapsforsøk kunne ikke straffes med livstid i fengsel, og strafferammen var dermed 15 år. Fram til endringen i 1981 var altså foreldelsesfristen for drapsforsøk 15 år.

Avskaffelsen av livstidsstraffen

Spørsmålet blir da om opphevelsen av livstidsstraffen fikk betydning for strafferammen for forsøk på drap (og andre straffebud med 21 års strafferamme). For fullbyrdede drap var det uomstridt at straffen kunne settes til mellom 15 og 21 år. Spørsmålet er om forsøk på drap kunne straffes med maksimum 15 års fengsel, som før, eller med opptil 20 år og 11 måneder. Dette ville ha liten praktisk betydning for straffutmålingen i konkrete saker, men stor betydning for foreldelsesfristen.

Johs. Andenæs gjorde gjeldende at endringen av strafferammesystemet også fikk betydning for strafferammen og dermed for foreldelsesfristen. Han uttalte (Alminnelig strafferett, 5. utg. 2004 ved Matningsdal og Rieber-Mohn, s. 544):

«Så lenge loven ga hjemmel for fengsel på livstid, var lengstestraffen for forsøk 15 år som den gang var den høyeste tidsbestemte straff. Etter at livsvarig fengsel i 1981 ble erstattet med fengsel i 21 år, er dette blitt annerledes […]. Det er nå adgang til å idømme fengsel mellom 15 og 21 år. For forsøk på overlagt drap må lengstestraffen nå være fengsel i 20 år og 11 måneder. Konsekvensen blir at det er foreldelsesfristen på 25 år som kommer til anvendelse.»

Magnus Matningsdal så det derimot slik at endringen av livstidsstraffen ikke kunne påvirke strafferammen for drapsforsøk (Matningsdal og Bratholm (red.), Straffeloven med kommentarer. Første del. Alminnelige bestemmelser, 2. utg., Oslo 2003, s. 580):

«F.eks. skal forsøk uansett straffes mildere enn fullbyrdet forbrytelse, jf. § 51 første ledd. Forsøk på overlagt drap kan således maksimalt straffes med fengsel i 15 år. Foreldelsesfristen er dermed 15 og ikke 25 år. […] Før livstidsstraffen ble opphevet […], var lengstestraffen for forsøk på overlagt drap 15 år i og med at dette var den lengste tidsbestemte straff som kunne anvendes når det ikke forelå konkurrens. Det synes da underlig at opphevelse av livstidsstraffen, som på ingen måte hadde som formål å skjerpe straffen, skulle få som konsekvens at strafferammen for forsøk økte med 5 år og 11 måneder. Når spørsmålet overhodet ikke er drøftet i forarbeidene, må det derfor kunne legges til grunn at lengstestraffen ved forsøk fortsatt er 15 år.»

Spørsmålet er uavklart

Etter hva jeg kan se, er det ingen praksis fra Høyesterett om strafferammen og foreldelsesfristen for drapsforsøk etter straffeloven 1902. Det vi har, er forskjellige syn på spørsmålet fra to av de mest sentrale strafferettslige forfatterne i vår tid. Spørsmålet må anses som rettslig uavklart.

Kan Nygaard-saken iretteføres, eller er den foreldet? Dersom det skulle bli spørsmål om å reise tiltale mot de to som ble siktet i 2018, må først påtalemyndigheten og deretter eventuelt domstolene ta stilling til hva strafferammen og foreldelsesfristen for drapsforsøk var i 1993. Dersom man følger Andenæs’ syn, var foreldelsesfristen 25 år, og siktelsen i 2018 avbrøt foreldelsesfristen. Følger man Matningsdals syn, ble drapsforsøket foreldet i oktober 2008.

Det er likevel viktig at saken etterforskes. Vi trenger et svar på hvem som er ansvarlig for attentatet på William Nygaard. Men påtalemyndigheten må altså også vurdere om straffansvaret vil være foreldet.