Brevet som ble sendt sist uke er nyeste trinn i en prosess som har pågått helt siden 2014, da ESA for første gang påpekte at den norske pasientrettighetsloven kan være EØS-stridig.
I brevet skriver ESA at ettersom EØS-reglene ikke gis forrang over den norske pasientrettighetsloven, så har ikke EØS-avtalens trygdeforordning blitt korrekt implementert i Norge når det gjelder pasienters rettigheter til behandling i utlandet. ESA mener dessuten at kravene til å få godkjent behandling i utlandet er for strenge, og at klageorganene i praksis sjelden anvender EØS-retten.
– ESA har gjennomgått over 300 forvaltningsvedtak i løpet av arbeidet med saken, som viser at EØS-reglene i praksis ikke ble anvendt riktig eller vurdert, sier informasjonssjef Jarle Hetland i ESA.
Frist til desember
En grunngitt uttalelse er det andre trinnet i en formell overtredelsessak. Norge har nå to måneder på seg til å iverksette tiltak før ESA kan beslutte å
bringe saken til EFTA-domstolen. Det vil i så fall være andre gang ESA beslutter dette.
– Det er tre år siden saken ble sendt til EFTA-domstolen, hvorfor sendes det fortsatt supplerende grunngitt uttalelse?
– Det skyldes at ESA under arbeidet med stevningen har kommet over mer informasjon som vi ønsker norske myndigheters syn på.
– Som hva da?
– Det er blant annet knyttet til konkrete eksempler på at norsk praksis ikke anvender EØS-reglene, med den begrunnelse at EØS-reglene er i strid med pasientrettighetsloven slik at EØS-reglene ikke gis forrang slik de skal.
Kreftforeningen er blant de som har kritisert norsk praksis.
– Vi er veldig fornøyde med at ESA tar denne saken på alvor og går til disse skrittene så vi får klargjort hvilke rettigheter pasientene faktisk har etter EØS-retten – og så synes vi det er dypt tragisk at vi har kommet i en situasjon der dette er nødvendig. Dette er alvorlig syke pasienter som ofte verken har tid, økonomi eller kapasitet til å kjempe en slik kamp.
Det sier generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross. Hun håper på en rask endring av lovverket, slik at det ikke blir nødvendig med noen sak i EFTA-domstolen.
– Særlig hjerterått blir dette i de tilfellene der pasienter først har fått beskjed om at det ikke er mer å gjøre for dem, før de så øyner håp om en behandling i utlandet når de leser loven – før beina igjen blir slått bort under dem når de får nei av utenlandskontoret, sier Ross.
I Stortinget denne uken
Regjeringen la i vår frem Prop. 71 L (2021–2022), om «synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering». Denne er resultat av oppryddingen etter NAV-saken, og skal etter planen behandles i Stortingets arbeids- og sosialkomité denne uken. Per Olaf Lundteigen (Sp) sa i august til Rett24 at proposisjonen etter hans syn hadde syn hadde store mangler, med hensyn til å bringe norsk lov i tråd med EØS-retten.
Les: Mener Stortinget ble feilinformert
– Det viktigste og avgjørende ved Stortingets behandling er at EØS/trygdeskandalen rettes opp på en slik måte at lovene er entydige og enkle å forstå, med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og EØS-retten, sa Lundteigen, som er saksordfører på lovforslaget.
