ESA reiser sak om norske advokatregler

Bakgrunnen for ESAs initiativ overfor norske myndigheter, er en henvendelse fra firmaet Rettshjelp Bulut & Co. Firmaet har de siste årene ligget i flere tvister knyttet til oppnevning som rettshjelper, i kjølvannet av at Serkan Bulut ble fratatt bevillingen i 2017. Tvisten om Buluts bevilling endte helt i Høyesterett.

Les: Serkan Bulut tapte – får ikke bevillingen tilbake

Firmaet har siden drevet videre som rettshjelpere, men i sommer begynte også det å møte motgang. Dette fordi Oslo-domstolene så seg lei på at Buluts ansatte jurister, som heller ikke har advokatbevilling, regelmessig søker om tillatelse til å opptre som prosessfullmektig. Firmaet har én ansatt advokat, men får ikke lov til å ha fullmektiger, ettersom hun kun har polsk bevilling.

Les: Oslo-domstolene vil bremse bruken av rettshjelpere

Dette har Bulut & co klaget over til ESA, og etter å ha kikket på den norske praksisen, har ESA identifisert to potensielt problematiske særegenheter ved de norske reglene: Det ene er at EØS-advokater ikke gis rett til å ha fullmektiger, og det andre er at jurister med grad fra andre EØS-land ikke gis rett til å opptre som rettshjelpere.

Eget tiltak fra ESA

– Vi mottok en henvendelse vedrørende denne praksisen, og på den bakgrunnen valgte vi å se nærmere på situasjonen, forteller juridisk rådgiver i ESA, Marthe Kristine Fjeld Dystland. Hun opplyser at en advokat fra et annet EØS-land i utgangspunktet skal kunne utøve de samme aktivitetene som en norsk advokat, om enn på visse vilkår, og med visse unntak.

– Ved første øyekast kan det se ut som om den norske praksisen er i strid med dette. For å kunne gjøre oss opp en mening om dette, har vi valgt å opprette en sak av eget tiltak. Vi har foreløpig kun hatt en uformell samtale med Justisdepartementet, uten at dette ga noen tydelig avklaring rundt Tilsynsrådets praksis, og samsvaret med EØS-retten. Vi er samtidig klar over at departementet jobber med forslag til ny advokatlovgivning, og ved å åpne sak nå, vil vi kunne rekke å gi våre innspill før proposisjonen ferdigstilles, sier Dystland.

Styreleder i Bulut, Larysa Bulut, sier de har henvendt seg til Lovavdelingen om dette tidligere, uten å få svar.

– Heldigvis kan ESAs gransking ikke ignoreres på samme måte, sier Bulut.

Trenger polsktalende

Hun forteller at firmaet Rettshjelp Bulut & Co er godt kjent over hele landet, og i Polen, for den bistand de gir til polske innvandrere i Norge. Selskapet omsatte i fjor for 5,8 millioner, som var en dobling fra 2018.

– Selskapet trenger advokater og jurister som behersker både polsk og norsk. Språket er helt avgjørende, da tolkebistand viser seg å være tidkrevende og kostbar. Da den riktige kandidaten ble funnet, svarte Tilsynsrådet følgende: «Som polsk jurist i Norge har du ikke anledning til å arbeide som rettshjelper». Det ble ikke gitt noen begrunnelse for dette, sier Bulut, som mener praksisen er i strid med EØS-retten.

– På bakgrunn av denne granskingen som heldigvis ble åpnet av ESA, vil vi slutte oss til innlegget som Trygve Harlem Losnedahl hadde på Rett24 sist uke: Det er moralsk forkastelig å utnytte de fordelene som EØS-avtalen gir, men ignorere alle forpliktelser, sier Bulut.