Kjernen i stevningen ESA kunngjorde sist uke, handler om en ikke-EØS-borgers mulighet til å få opphold når barnet er EØS-borger. Bakteppet er at en peruviansk kvinne fikk oppholdsrett i Norge fordi hun var gift med en greker. Fra et tidligere forhold hadde hun to barn, som også de var greske.

Da forholdet tok slutt, og grekeren forlot landet, oppsto spørsmålet om de mindreårige barnas EØS-borgerskap var tilstrekkelig til at kvinnen kunne få bli boende i Norge på familiegjenforening.

Andre gang

Denne saken har allerede vært én gang i EFTA-domstolen, i forbindelse med at Oslo tingrett i 2021 ba om en rådgivende uttalelse. Staten anførte den gangen at en tredjelandsborger som er forelder til en mindreårig EØS-borger, ikke faller inn under definisjonen av «familiemedlem» i unionsborgerdirektivet artikkel 2.

EFTA-domstolen ga den peruvianske kvinnen fullt medhold høsten 2021, men på et annet grunnlag, slik at kjernen i saken ikke ble løst. Siden den gang har norske myndigheter, i hvert fall ifølge ESA, ikke endret praksis i tilstrekkelig grad. ESA tar nå Norge til EFTA-domstolen for «manglende anerkjennelse av barns selvstendige rett til opphold under EØS-loven».

Omfattende dialog

ESA skriver:

«ESAs gransking av saken og dialog med Norge har avdekket at dette inngår i en generell og konsekvent forvaltningspraksis basert på norsk lov. Denne anerkjenner ikke at barn av EØS-borgere kan ha en selvstendig oppholdsrett under EØS-regelverket og være ledsaget av sine primære omsorgspersoner. (...)

Til tross for en omfattende dialog med Norge kjenner ikke ESA til at tilstrekkelige tiltak er iverksatt for å sikre at praksisen til norske immigrasjonsmyndigheter er i fullt samsvar med EØS-retten.
 
ESA har derfor besluttet å bringe saken inn for EFTA-domstolen for å få en rettslig avklaring på om Norge, ved å unnlate å anerkjenne at barn har en selvstendig rett til opphold under EØS-regelverket og være ledsaget av sine primære omsorgspersoner, bryter forpliktelser etter de relevante EØS-reglene, slik den tolkes i lys av den grunnleggende retten til familieliv.»

Ledsager

Ifølge stevningen skrev norske myndigheter til ESA høsten 2022, og erkjente at barn etter omstendigheter kan ha selvstendig oppholdsrett som EØS-borgere. Dette til tross for at Norge ikke er tilknyttet unionsborgerdirektivet.  Norge avviser imidlertid at barnets foreldre, om de er fra et land utenfor EØS, kan avlede oppholdsrett fra slike barn.

En problemstilling blir da hvor reell barnets rett til opphold blir, om ikke den foresatte også får være her som ledsager. ESA skriver i stevningen:

«The remaining issue in this case is thus that Norway does not, or at least did not at the time of the deadline provided in the reasoned opinion, ensure that EEA national children can benefit from the right of residence pursuant to Article 7(1)(b) of the Directive and be accompanied by their primary carers. The Authority therefore considers that the matter should be brought before the EFTA Court.»

ESAs pressemelding finner du her.