Det juridiske fakultet ved UiO har, med hjemmel i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 5-2 (4), fattet et vedtak om å annullere eksamenen i bygge- og entrepriserett. Vedtaket rammer rundt 120 kandidater, meg selv inkludert.

Jeg oppfatter vedtaket som både ulogisk, udemokratisk og uforholdsmessig inngripende, og denne oppfatningen er utbredt blant kandidatene. Det ble i år gitt samme oppgave som våren 2014, og sensorveiledningen til den tidligere oppgaven ble fjernet i forkant av eksamen. Fakultetet informerer imidlertid om å ha «mottatt informasjon som indikerer at flere, men ikke alle, kandidater har hatt tilgang til sensorveiledningen under eksamen». Av denne grunn er eksamen annullert for samtlige kandidater.

Fakultetets hovedargument er at tilgjengeligheten av en sensorveiledning «vil kunne påvirke sensuren av besvarelsen til øvrige kandidater som ikke har hatt tilgang til denne». Argumentasjonen er bygd på ulogiske premisser, og vedtaket krenker dessuten rimelighetsfølelsen til de som vedtaket gjelder.

Ikke et stort fortrinn

Til tross for fakultetets argumentasjon, er ikke vedtaket egnet til å sikre en rettferdig sensur. Det er selve vedtaket som gjør eksamensavviklingen urettferdig. Det kan fremsettes en rekke innvender mot vedtaket, og jeg har her ingen ambisjoner om å skrive uttømmende.

Den viktigste innvendingen er at man ikke kan unngå at noen har tilgang til en sensorveiledning på hjemmeeksamen. Enkelte kandidater skriver strategisk ned innholdet i sensorveiledninger, eller så lagrer de informasjonen på andre måter. Fakultetet har besluttet å gjennomføre eksamen som en hjemmeeksamen. En slik gjennomføring av eksamen vil føre til at kandidatene bruker alle tenkelige ressurser. Hjemmeeksamen er av denne grunn en kunstig måte å teste kunnskap på, men det må både fakultetet og kandidatene akseptere når det først er lagt opp til en hjemmeeksamen.

Uavhengig av kandidatenes eventuelle tilgang til slike veiledninger, er det på det rene at tilgang til en sensorveiledning ikke er et stort konkurransefortrinn. For det første er veiledningene knappe. For en kandidat som har alle andre kilder tilgjengelig på hjemmeeksamen, vil det ikke være avgjørende om vedkommende har en sensorveiledning eller ikke. Det som gir uttelling på eksamen, er god juridisk metode. En sensorveiledning som stikkordsmessig angir hva kandidatene bør inkludere i teksten, gjør det ikke enklere å skrive god jus. En slik evne må opparbeides i god tid før eksamen.

Ulogisk

I en tid hvor det er mye fokus på forholdsmessigheten i statlige vedtak, er det viktig å ikke glemme studentene. Vedtaket i denne saken er både ulogisk, urimelig og unyansert.

Det er ikke slik at det å følge en sensorveiledning på slavisk vis gir en god karakter. Det er direkte urimelig at hardtarbeidende studenter skal straffes for et forhold som mest sannsynlig ikke har vært utslagsgivende.

Opinionen blant kandidatene er at sensuren faktisk kan gjennomføres på en rettferdig måte. Hensynet til studentdemokratiet, og i tillegg rene rimelighetshensyn, taler for å ikke annullere eksamen. Det er vanskelig å forstå at Det juridiske fakultet begrunner vedtaket med hensynet til rimelig sensur, når vedtaket i seg selv fører til urimelighet.