Rettssaken om vindkraftutbygging på Haramsøy førte til et vendepunkt i utmålingen av sakskostnader i miljøsaker. Lagmannsretten senket den økonomiske terskelen for å bringe miljøsaker inn for domstolene, i tråd med Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen.

Vi bistod organisasjonen Nei til Vindkraftverk på Haramsøy i søksmål mot kraftselskapet og staten om gyldigheten av konsesjonen til vindkraftanlegg på den lille øya utenfor Ålesund. Utbyggingen møtte sterk lokal motstand, og de åtte vindturbinene er satt opp tett inntil et naturreservat for sjøfugl.  

Nei til Vindkraftverk på Haramsøy tapte gyldighetssøksmålet mot kraftselskapet og staten, og ble i tingretten dømt til å betale over én million kroner i sakskostnader til motpartene. Den frivillige foreningen hadde ikke ressurser til å anke saken videre til lagmannsretten, men anket over de idømte sakskostnadene.

Ble opphevet

I anken over sakskostnadene ble det anført at tingretten ikke hadde vurdert og tolket tvistelovens regler om sakskostnader i tråd med Århuskonvensjonen artikkel 9 nr. 4, jf. nr. 3, som krever at det ikke skal være uoverkommelig dyrt for allmennheten å bringe miljøsaker inn for domstolsprøving. Kostnadene ved rettslig prøving skal ikke være et hinder for tilgangen til domstolene. Ankende part viste til at idømte sakskostnader til motparten på over én million kroner er uoverkommelig dyrt for en frivillig organisasjon, og utgjør et stort og reelt hinder for å reise søksmål på vegne av ideelle natur- og miljøinteresser.

I kjennelse 26. august 2021 (LF-2021-101193) slo lagmannsretten fast at det i miljøsaker må foretas en konkret vurdering av om sakskostnadene er i samsvar med Århuskonvensjonens krav. Lagmannsretten viste til at vurderingen er objektiv, og at sakskostnadene verken kan overstige partens økonomiske evne eller være objektivt urimelig.

Lagmannsretten påpekte at lempningsregelen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd rommer helhetsvurderingen som skal gjøres etter Århuskonvensjonen. Vurderingen av om kostnadene er urimelig høye, må komme i tillegg til en vurdering av de alminnelige tungtveiende grunnene som velferdsmessig betydning og ulikt styrkeforhold mellom partene, og vil kunne tillegges en annen vekt enn ved den ordinære vurderingen etter lempningsregelen. Tingrettens drøftelse av sakskostnadsspørsmålet var ikke tilstrekkelig bred til at lagmannsretten kunne prøve om og eventuelt hvilken vekt dette var tillagt.

Lagmannsretten opphevet avgjørelsen om sakskostnader på over én million kroner.

Les: Vindkraftmotstandere vant prinsippseier om sakskostnader i miljøsaker

Ny kjennelse

Nå har tingretten, i sin nye kjennelse, foretatt en konkret vurdering i lys av Århuskonvensjonens forpliktelser, og redusert saksomkostningene til 450 000 kroner. Dette utgjør mer enn en halvering av sakskostnadene fra tingrettens første dom, og en reduksjon på over to tredjedeler sammenlignet med kraftselskapets og statens krav.

Dette viser betydningen Århuskonvensjonen har ved utmålingen av sakskostnader i miljørettslige saker. Selv om Norge har vært bundet av Århuskonvensjonens forpliktelser siden 2003, er det etter hva vi kjenner til første gang domstolene tillegger Århuskonvensjonen slik vekt og betydning ved den faktiske utmålingen av sakskostnadene.

Hvorfor er dette så viktig?    

Miljø er i dag en viktig samfunnsinteresse som står høyt på dagsorden. Det fattes tusenvis av vedtak hvert eneste år med konsekvenser for natur og miljø. Mange av sakene er kontroversielle. Likevel blir svært få miljøsaker gjenstand for domstolskontroll, først og fremst på grunn av den kostbare rettsprosessen. Kampen for ideelle natur- og miljøinteresser ivaretas vanligvis av enkeltpersoner og ideelle organisasjoner med begrensede økonomiske ressurser.

Hvis den økonomiske terskelen for domstolsprøving blir for høy, slik at forvaltningens vedtak på miljøområdet ikke blir gjenstand for en viss domstolskontroll, vil miljøregelverket gradvis svekkes fordi feil ikke blir korrigert og manglende etterlevelse ikke får konsekvenser. En viss prøvingsintensitet er også viktig for rettsutviklingen på miljøområdet.

Nei til Vindkraftverk på Haramsøy tapte saken sin, men søksmålet har resultert i at den høye økonomiske terskelen for å bringe miljøsaker inn for domstolene nå er senket.