Etter budsjettet: Ansettelsesstoppen i domstolene fortsetter neste år

Det blir altså ingen ekstra midler til domstolene, ut over regjeringens forslag fra oktober. Der får domstolene en økning som, justert for forventet inflasjon og lønnsvekst, innebærer et kuttbehov DA har beregnet til 102 millioner.

Det ble klart etter at SV og regjeringspartiene inngikk budsjettforlik tirsdag.

Les: Dropper salærkuttet for tolkene – men ingen økning til advokatene

– Vi har forståelse for at dette er et krevende budsjettår, som vil merkes i alle statlige virksomheter. Likevel er vi skuffet over dette resultatet, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

Hvordan kuttene skal gjøres vil bli behandlet i neste styremøte, men allerede i forrige styremøte la Domstoladministrasjonen frem en plan som innebar at 40 millioner tas i lønnsutgifter, mens 50 millioner tas i såkalte felleskostnader. Dette dreier seg blant annet om IT-investeringer.

Midlene bundet i lønn

Urke forklarer at nær 90 prosent av domstolenes budsjett på til sammen 3 milliarder er bundet opp i lønn og lokaler. De resterende 300 millionene finansierer IT-drift, energi, reiser, kompetanseutvikling og generelle driftsutgifter.

– IT-systemene må fungere hver eneste dag, ellers stanser domstolene. Og systemene må være sikre mot angrep fra uvedkommende. Mye av reisingen i domstolene er saksrelatert, og det er begrenset hvor mye den posten kan reduseres. Jordskiftedomstolene må ut til eiendommene. Lagmannsrettene må reise innenfor lagdømmet. Det er lovpålagt. For eksempel har Gulating lagmannsrett halvparten av sakene sine i Stavanger. De sakene kan ikke flyttes til Bergen, sier Urke.

Konsekvensene av budsjettet vil bli at byggeprosjekter utsettes, innkjøp av utstyr til rettsaler og ansatte vil reduseres betydelig, og takten på den digitale utviklingen vil bli redusert. I tillegg til ansettelsesstoppen i både DA og domstolene.

– Vi håper at 2023 er et unntaksår, og at vi gjennom god kommunikasjon med Støre-regjeringen og Stortinget for øvrig kan få på plass en grunnfinansiering fra 2024 som er tilpasset det samfunnsoppdraget Norges domstoler skal løse, sier Urke.

– En sektor som ikke blir prioritert

Justispolitisk talsperson for Venstre på Stortinget, Ingvild Wetrhus Thorsvik, mener SV fikk lite ut av budsjettforhandlingene på justissektoren.

– Spesielt med tanke på hvor hardt SV har gått ut i sitt alternative budsjett, så er jeg litt overrasket over at de ikke prioriterer justissektoren mer enn de gjør, sier Thorsvik.

Både SV og V prioriterte salærsatsen i deres alternative budsjetter, men SV gikk klart lengst, blant annet med 111 millioner til salærsats, mot 75 millioner fra V.

– De sier de har flyttet fem milliarder i regjeringens forslag, og så finner de likevel ingenting til økt salærsats, og ingenting til å reversere det som de facto er kutt til domstolene. De har heller ikke reversert grepet med å gjøre DA til en egen post i budsjettet. Så alt i alt har det ikke skjedd særlig mye. Det viser at dette er en sektor som ikke blir prioritert, sier Thorsvik.