Siste gang det var mulig å gå opp til en juridisk eksamen som privatist i Oslo, var 2017. Da ble den mer enn 100 år gamle ordningen faset ut, som følge av sterkere krav til studentopppfølging fra lærestedene.

Ordningen gjorde det mulig for studenter som ikke hadde gode nok karakterer fra videregående til å komme inn på universitetet, til å konkurrere seg inn.

H.Sander.jpg
Henrik Sander er fagansvarlig og foreleser ved Jusutdanning AS

–  Stortinget har nå en unik mulighet til å gjøre juridisk utdanning tilgjengelig for alle, ved å gjeninnføre privatistretten i rettsvitenskap. Vi vet at mindre byer og tettsteder opplever at studenter må flytte til storbyene for å ta ønsket utdanning, samtidig som offentlig sektor i distriktene sliter med å rekruttere folk med juridisk kompetanse. Privatistordningen gir flere studenter mulighet til å studere jus, uavhengig av familie- og livssituasjon, sier Henrik Sander, daglig leder i Jusutdanning AS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvalitetsreformen

Beslutningen om å fjerne privatistordningen i Oslo, ble gjort da professor Hans Petter Graver var dekan, i 2010. Graver forteller at bakgrunnen var at juridisk fakultet i Oslo, etter den såkalte kvalitetsreformen, bare med et nødskrik fikk godkjent utdanningen av det da relativt nyetablerte Nokut.

– Nokut mente studentene fikk for lite oppfølging, og da så vi at ikke kunne forsvare systemet med en privatistordning. Dette følger i grunn av hele logikken bak kvalitetsreformen. Så i den grad man er enig i at selve læringsmiljøet er en viktig del av kvaliteten på utdanningen, så er det vanskelig å opprettholde en privatistordning, sier Graver.

Tidligere i vår la regjeringen frem et forslag om endre den såkalte gradsforskriften, slik at også andre enn de tre store universitetene kan tilby mastergrader i juss. Dette forutsette imidlertid at de oppfyller de samme gradskravene som stilles til Oslo, Bergen og Tromsø.

Hans Petter Graver.jpg
Hans Petter Graver under en boklansering i Oslo. (Foto: Kjetil Kolsrud)

Graver mener det da i og for seg ikke er noe prinsipielt i veien for at man også tillater privatister.

– Hvis man etablerer en privat skole som underkaster seg det samme regimet, og departementet endrer gradsforskiften, så vil det legge helt andre premisser for diskusjonen enn den gangen. Men da må disse skolene underlegge seg samme regler som alle andre, sier Graver.

Sterke meninger om BI-master

Spørsmålet om en liberalisering av gradsforskriften er blitt møtt med blandede reaksjoner fra studiemiljøene. Juridisk fakultet i Oslo er motstandere, og i Bergen har studentene startet en underskriftskampanje. Andre studenter har støttet forslaget. Det har også Advokatforeningen.

Les: Juridisk fakultet i Oslo ønsker ikke egen jus-master på BI

Mange studenter har vært redde for at det skal bli overproduksjon av jurister. Anslagene på hvor mange jurister arbeidsmarkedet vil ha bruk for fremover, har imidlertid vært sprikende. En arbeidsgruppe nedsatt av departementet kom i sin tid til at det ble utdannet for jurister, mens SSB har vurdert det som tilstrekkelig.

Daværende utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) opplyste i 2017, i forbindelse med at privatistordningen forsvant, at det uansett var under én prosent av eksamenskandidatene i Oslo som var privatister.