EU mener Svalbardtraktaten gir EU-landene rett til å fiske krabbe i området rundt Svalbard, og utstedte før jul nye 20 lisenser til blant annet polske og latviske båter. Norge nekter imidlertid å godta de europeiske lisensene. Bak striden lurer nemlig spørsmålet om ikke bare retten til det som finnes på havbunnen, men også hva som er under.
– Alle vet at dette til sjuende sist ikke handler om snøkrabbe, men om olje, sa den polske EU-parlamentarikeren Jaroslaw Walesa til NTB i 2018.
Snøkrabbe i storkammer
Striden nådde norske domstoler da Norge i 2017 tok arrest i den latviske fiskebåten Senator. Tvisten endte med at Høyesterett i storkammer i fjor ga staten medhold. Men i Latvia er irritasjonen stor over at EU-kommisjonen ikke går hardere til verks for å tvinge Norge til å akseptere EUs syn på havretten. Våren 2018 gikk Latvia derfor til søksmål mot Kommisjonen, med påstand om at Kommisjonen hadde plikt til å handle.
Av dommen som nå er avsagt, fremkommer at den ikke ubetydelige fiskerinasjonen Spania har meldt seg som partshjelp til støtte for Latvia. Men det til liten nytte – EU-domstolen avviser søksmålet.
Vil «unngå eskalering»
Latvias søksmål var altså rettet mot EU-kommisjonen – ikke mot Norge. I søksmålet la Latvia ned påstand om at EU hadde to handleplikter:
For det første krevde Latvia at Kommisjonen, som er «regjeringen» i EU, skulle fremforhandle en avtale med Norge, for å sikre EU-landene rett til å fiske i det omstridte området.
For det andre krevde Latvia, for det tilfellet at forhandlingene i punkt én ikke førte frem, at EU skulle iverksette «internasjonale rettslige skritt» mot Norge. Hvilke rettslige skritt det i så fall skulle være tale om er ikke spesifisert, men spørsmålet om å reise sak mot Norge for den internasjonale domstolen i Haag har flere ganger vært fremme i diskusjonen.
I EU-kommisjonens tilsvar til Latvia, pekes for det første på at EU kontinuerlig har et ønske om en avtale med Norge, men «considering recent Norwegian reactions, (...) it is at present unlikely that in the immediate future a solution will be found and precautions must be taken to avoid escalation of the disagreement to the expense of pressing strategic interests in the relationship with [the Kingdom of Norway], as well as in the Arctic region».
Når det gjelder internasjonale rettslige skritt, påpeker Kommisjonen at EU ikke er part i den aktuelle traktaten, og derfor ikke har myndighet til å anlegge søksmål for domstolen i Haag. Kommisjonen skriver videre at det under de rådende omstendigheter fremstår svært usannsynlig at internasjonal voldgift vil kunne lede noen vei.
Har anerkjent Haag
EU-domstolen kommer til at Latvias påstand ikke er rettskrav som kan håndheves av domstolen, og skriver blant annet at «there is no written rule in EU law which requires the Commission to settle disputes with the Kingdom of Norway. In the negotiations, the Commission cannot therefore be required to achieve a certain result, despite its role of promoting the general interest of the European Union.»
Latvia kunne potensielt reist søksmål mot Norge for Haag-domstolen på egen hånd. Tidligere er det påpekt at denne døren var stengt for Latvia, ettersom landet ikke har anerkjent Haag-domstolens myndighet. Norge ville derfor ikke være pliktig å delta i en slik sak.
Av FNs oversikt over deltakere i traktaten om domstolen i Haag, fremkommer imidlertid at Latvia innleverte den nødvendige erklæringen om dette 24. september i fjor høst.
Hele dommen fra EU-domstolen kan du lese her
