Dommen som ble avsagt i EU-domstolens storkammer torsdag, har sitt utspring i Russlands begjæring om å få utlevert en islandsk statsborger.
Mannen var opprinnelig russisk statsborger, og har siden 2015 vært etterlyst i Russland under korrupsjonsanklager. Disse korrupsjonsanklagene førte til at han fikk innvilget asyl på Island. I fjor sommer ble han dessuten innvilget islandsk statsborgerskap.
Kort tid etter at statsborgerskapet var på plass, ble han pågrepet i Kroatia, på bakgrunn av den internasjonale arrestordren fra Russland. Island motsatte seg utleveringen, og forlangte at deres statsborger ble garantert trygg reise tilbake til Island.
Kroatia utleverer ikke egne borgere til Russland. Etter EU-retten kan de da heller ikke utlevere andre EU-borgere, fremkommer det av dommen. Men hva med EØS-borgere fra Norge og Island? Det var spørsmålet kroatisk Høyesterett ville ha EU-domstolens svar på, og som altså ble løftet helt opp til en storkammeravgjørelse.
I avgjørelsen skriver EU-domstolen at selv om Norge og Island ikke formelt deltar i EUs justissamarbeid, så har landene siden i fjor tatt del i avtalen om europeiske arrestordre. Om denne avtalen, som Rett24 omtalte her, skriver storkammeret:
«As is clear from its preamble, that agreement seeks to improve judicial cooperation in criminal matters between, on the one hand, the Member States of the European Union and, on the other hand, the Republic of Iceland and the Kingdom of Norway, in so far as the current relationships among the contracting parties, characterised in particular by the fact that the Republic of Iceland and the Kingdom of Norway are part of the EEA, require close cooperation in the fight against crime.»
Retten konkluderer deretter, under henvisning til prinsippet om fri bevegelighet i EØS-området, at nordmenn og islendinger skal ha samme nye beskyttelse mot utlevering som EU-borgere.
Anders Brosveet er norsk medlem i Strafferettskomiteen i den europeiske sammenslutninger av advokatforeninger. Han er svært fornøyd med at dommen vektlegger EØS-landenes tilknytning til EU-retten i dette spørsmålet.
– EU har gjennom de siste 10-15 årene utviklet omfattende samarbeidsordninger på justisfeltet, der det også er et sterkt fokus på å etablere felles rettssikkerhetsstandarder i hele EU/EØS-området, ikke minst fordi slike felles standarder er avgjørende for å kunne iverksette rettsavgjørelser på tvers av medlemslandene. Norge deltar tett integrert i politi- og påtalesamarbeidene i Europol og Eurojust. Denne avgjørelsen viser tydelig at selv om EØS-avtalen ikke formelt omfatter justissamarbeidet, anser storkammeret i EU-domstolen de fire frihetene som som så tett knyttet til beskyttelsen av individers rettigheter, at beskyttelsen som gis til EU-borgere også gis til EØS-borgere.
Han mener samtidig at avgjørelsen gir grunn for norske myndigheter til å komme på banen for å bli del i EU-direktivene som beskytter siktedes rettigheter.
– Det er nok en oppfatning både i Norge og i EU at Norge neppe er der det står dårligst til med sikringen av siktedes rettigheter. Og mye er utvilsomt bedre her enn i noen andre land. Samtidig viser for eksempel den mangeårige internasjonale kritikken mot utstrakt bruk av isolasjon i varetekt, i situasjoner der få andre land ser et tilsvarende behov, at det ikke er gitt at vi ikke trenger korrektiver. Nå som vi er blitt del av den europeiske arrestordren, burde Norge snarest også forplikte seg etter de direktivene EU har vedtatt de siste 10 årene, for å sikre siktedes minimumsrettigheter, sier Brosveet.
Storkammerdommen fra EU-domstolen finner du her.
