EU-domstolen jobber vanligvis i kammer med fem dommere. I særlig viktige saker settes domstolen med storkammer, det vil i EUs tilfelle si 15 dommere. Og i helt eksepsjonelle tilfeller beslutter domstolen at saker skal behandles i plenum.

Dagens høring er en slik sak.

Temaet er et spørsmål som aldri før har vært reist, ettersom ingen land noen gang har forsøkt å tre ut av unionen. Men en gruppe pro EU-politikere fra Skottland, som håper å bygge et argument for å avvise Brexit-avtalen, har gått til domstolene og bedt om en fastsettelsesdom knyttet til den pågående Brexit-prosessen. I søksmålet har de bedt domstolen avsi dom for hvorvidt Storbritannia ensidig, uten samtykke fra EU, kan trekke tilbake erklæringen om å tre ut av unionen.

Skottland stemte overveldende mot Brexit.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

Ber om avvisning

Ettersom dette ikke på noen måte er regulert i traktaten, har den skotske domstolen forelagt saken for EU-domstolen, som har besluttet å hastebehandle saken før en eventuell votering i det britiske parlamentet fratar saken aktuell interesse.

Britiske myndigheter har bedt om at saken avvises, under henvisning til at domstolen ikke kan behandle hypotetiske spørsmål. Statsminister Theresa May har ingen planer om å trekke tilbake noe som helst.

En representant for EU-domstolen uttalte til Reuters tidligere i november at «hastebehandling» normalt vil innebære domsavsigelse mellom tre og seks måneder etter høringen, men understreket samtidig at det i dette tilfellet var et særlig behov for rask avklaring. Storbritannias exit-avtale ble landet i helgen, og det britiske parlamentet skal etter planen votere over avtalen den 12. desember. Men så langt er avtalen stort sett blitt hudflettet fra begge sider av Brexit-striden, og det er høyst uklart om May vil være i stand til å få flertall for løsningen.

Håper på folkeavstemming

Artikkel 50 i Lisboa-traktaten gir et land som melder seg ut, en to års frist for å etablere en exit-avtale. Dersom en avtale ikke er på plass innen to år, opphører rett og slett de gjeldende traktatene å være bindende mellom EU og det aktuelle landet. 

Artikkel 50 sier imidlertid ikke noe om hvordan man kan stoppe en påbegynt utmeldingsprosess. Derfor håper de skotske politikerne å bruke denne saken til å finne en såkalte tredje vei, altså ikke en «deal or no deal exit», men i stedet en folkeavstemning om «deal or no exit».

Artikkel 50 lyder:

«The Treaties shall cease to apply to the State in question from the date of entry into force of the withdrawal agreement or, failing that, two years after the notification referred to in paragraph 2, unless the European Council, in agreement with the Member State concerned, unanimously decides to extend this period.»

For Storbritannias vedkommende går to års-fristen ut den 29. mars 2019, og statsminister Theresa May holder på at dette vil være tidspunktet for uttreden av unionen.

En relativt lettlest gjennomgang av både prosessen, den i EU-sammenheng ekstreme tidsrammen, samt en god del om politikken bak, finner du på bloggen EU Law Analysis.