Denne uken sitter delegater fra hele verden samlet i FN for å forhandle om en stor reform av systemet for tvisteløsning mellom multinasjonale selskaper og stater, ofte kalt ISDS (Investor State Dispute Settlement).
Det eksisterende voldgiftsystemet har fått mye kritikk for å være for i-landvennlig, og det i saker der det ofte ligger milliarder av kroner i potten. Store, multinasjonale selskaper kan på grunnlag av bilaterale ISDS-avtaler gå til sak mot stater eksempelvis for brudd på frihandelsbestemmelser.
I-land-vennlig
– For store investorer, som for eksempel Equinor og Yara, er dette en svært aktuell problemstilling. Det mange som klager på at dagens system koster mye og går tregt. En vanlig sak tar tre-fire år, noen ganger opp mot ti år. Det har også vært bekymring rundt mangfoldet. Systemet er dominert av hvite, eldre menn, mens 75 prosent av sakene som behandles, er mot u-land. Og oftest er det i-landene som vinner. Selv om vi kompenserer for demokratiunderskudd, manglende regulering og så videre, så er det fortsatt vanskelig å forklare hvorfor u-land taper oftere enn i-land, forteller Malcolm Langford.
Langford er til daglig professor ved Institutt for offentlig rett i Oslo, men møter i New York som leder av det internasjonale akademiske ISDS-forum. I en kronikk i DN i vinter, kritiserte han norske myndigheter for manglende deltakelse i Wien-runden.
Vil ha ny domstol
Langford forteller at EU lenge har jobbet med et ambisiøst forslag om å opprette en helt ny internasjonal domstol.
– EU vil at at alle skal bli med på en helt ny domstol for investeringsrett. De jobber veldig strategisk, og ser for seg permanente dommere, ikke voldgiftsdommere som i dagens system. I Norge er det ingen regjeringer som har villet gå nærmere inn på dette. Det skyldes kanskje at holdningen til investeringsavtaler er veldig polarisert hos oss. Fagforeningene vil avskaffe hele systemet, mens næringslivet vil ha investeringsavtaler. Men reform blir det uansett, for nå har Kina sluttet seg til at det i det minste skal lages en ny ankemekanisme, sier Langford.
EUs forslag ble lansert i 2015, og EUs kommisjonær for handel Cecilia Malmstrøm uttalte på en pressekonferanse at «det gamle, tradisjonelle systemet for tvisteløsning lider under en fundamental mangel på tillit».
En bred gjennomgang av EUs reformforslag finner du for eksempel her, hos det globale advokatfirmaet Norton Rose Fulbright.
Snøkrabbetvist
Også Norge er mål for søksmål på grunnlag av ISDS-avtaler. Ikke minst i den allerede betente snøkrabbe-saken, som nylig ble behandlet av Høyesterett i plenum.
Et latvisk selskap varslet i februar 2017 at de vurderer å reise sak om adgangen til snøkrabbene i Barentshavet. Siden den gang har saken gått sin gang i norsk rettsvesen, men etter at Høyesterett i vinter kom til at Norge har full suverenitet over krabbene, er saken på ny blitt aktualisert som potensiell internasjonal tvist.
Varselet ble omtalt i fagbladet Investment Arbitration Reporter høsten 2017 (krever abonnement).
– En bred forsamling av verdens stater prøver nå å etablere et helt nytt system for å løse tvister mellom multinasjonale selskaper og stater. Dette er et unikt øyeblikk, hvor helt nye multilaterale institusjoner diskuteres og konstrueres fra bunnen av, sier Langford.
