Til tross for en solid økning i statsbudsjettforslaget varsles det nedbemanninger i domstolene neste år. For en allerede overarbeidet yrkesgruppe er kutt i stillinger det siste vi trenger. Politikerne må sørge for mer penger, og Domstoladministrasjonen må bruke dem på rett måte.

DA har varslet at neste års statsbudsjett – som ved første øyekast så lovende ut – i realiteten vil innebære nedbemanninger i domstolene. I tillegg til den ordinære lønnsveksten vil domstolene neste år måtte bruke over 80 millioner på ekstraordinær arbeidsgiveravgift, oppstart av rehabiliteringen i Bergen tinghus og ekstra drift av domstolenes fellesløsninger.

DA må dermed finne inndekning for drøyt 45 millioner, og mener det ikke vil være mulig å unngå kutt i bemanningen. Fra før av har domstolene måttet tåle nedbemanninger med 40 millioner i år. Når DAs budsjettanalyser også tilsier at det må kuttes omkring 160 millioner de kommende tre årene, er det på tide å si klart ifra: Domstolene, og det rettssøkende publikum, tåler ikke at kuttene tas i form av dommerstillinger.

Overarbeidet og underfinansiert

Dommerforeningens ferske arbeidstidsundersøkelse viser at våre medlemmer allerede jobber mye. Hver tredje dommer arbeider 50 timer eller mer i uken. Ferier og helger må ofte tas i bruk for å komme à jour. Og det finnes ingen generell ordning for avspasering. Når en dommer slutter og ikke blir erstattet – slik som gjerne har vært tilfellet under ansettelsesstoppen det siste året – må vi gjenværende gjøre stadig mer.  Nedbemanningen er krevende og gjør domstolene sårbare.

Domstolene har i en årrekke vært underfinansiert. At skiftende regjeringer ikke har prioritert den tredje statsmakt er skuffende, og noe vi dessverre har måttet påpeke i budsjetthøringer på Stortinget år etter år. Vi vet at DA har gjort det samme. Vårt håp har vært at politikerne vil se alvoret og bevilge mer penger for å opprettholde standarden de ønsker seg, og er vant til, fra domstolene. Men når det ikke ser ut til å skje må i hvert fall DA prioritere de pengene man tross alt har, på rett måte. Å redusere antall dommere er det siste vi trenger nå.

Sviktende rekruttering

De lave domstolbudsjettene har også en side til rekruttering. Flere domstoler har merket nedgang i antall søkere, og når man ser resultatene fra undersøkelsen vår er det forståelig. Arbeidet som dommer er svært givende. Vi har en privilegert stilling. Men når arbeidsbelastningen har økt, arbeidsbyrden stiger og lønnen ikke kompenserer for det, må vi forvente at potensielle søkere tenker seg om to ganger. De siste budsjettnyhetene bidrar dessverre ytterligere til det.

Det må derfor foretas omprioriteringer i budsjettforslaget for neste år, og DAs styre må sørge for at bemanningen ikke blir salderingsposten. Om det betyr færre midler til IT, bygg eller annet får så være. Vi kan ikke glemme at det er dommerne som utgjør den viktigste ressursen i domstolene. Vi redegjorde for vårt syn overfor DAs styre da vi møtte de for bare en drøy uke siden, men det kan ikke gjentas for ofte. Skal domstolene kunne utføre de oppgaver de er tillagt, kan vi ikke tåle kutt i antall dommere.