Færre og færre bruker domstolene – på seks år er hver fjerde tvistesak forsvunnet

Neste uke behandler styret i Domstoladministrasjonen årsstatistikken for 2021. Der vil styret få se at trenden fra de siste årene bare fortsetter å forsterke seg: Antall sivile saker faller videre.

I 2016 kom det inn totalt 16348 tvistesaker til landets domstoler. I fjor var tallet 12309.

Direktør for Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke mener utviklingen er bekymringsfull. Han tror pris og tidsbruk spiller en stor rolle.

– Dersom nedgangen i sivile saker inn til domstolene skyldes færre konflikter i samfunnet, ville det være positivt. Sannsynligvis er det ikke slik. Hovedårsaken er nok at domstolene er en kostbar måte å løse konflikter på. Og selv om domstolene i Norge er svært effektive, kan domstolsbehandling ta for lang tid for mange som står midt i en konflikt, sier Urke.

Mer mekling

Han trekker også frem domstolenes manglende evne til å tilby dommere med spesialistkompetanse på det aktuelle livsområdet. Dette er et argument som ofte trekkes frem som begrunnelse for heller å velge voldgift som tvisteløsningsmekanisme.

– Da ser de seg kanskje etter andre løsninger. Et alternativ kan være å utvikle en større meny av prosessuelle løsninger, som kan tilpasses kompleksiteten og verdien på den konflikten som skal løses. Dessuten bør domstolene og advokatene i langt større utstrekning styre konfliktene i retning av mekling. Det er en hurtig og mindre kostbar måte å løse konfliktene på. Mekling er også mer skånsom overfor partene, sier Urke.

Flere domstoler, og da kanskje særlig de aller største, har satset tungt på mekling de senere årene. Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har nå spesialister som jobber fulltid med mekling. Under aktørmøtet i Oslo tingrett i november, ble det dessuten fremlagt utkast til en ny veileder for gjennomføring av såkalte storkravsaker, der målet er lavere sakskostnader ned.

Les: Mener dommere i større grad bør inhabilisere seg selv under meklingen

Urke håper domstolsreformen skal gi flere domstoler muligheten til lignende løsninger.

– Med større domstoler mener jeg vi har mulighet for økt spesialisering og mer mekling i domstolene. Ved at ressursutnyttelsen i de nye rettskretsene blir bedre, kan også tidsbruken gå ytterligere ned. Det vil være med på å opprettholde domstolene som en relevant konfliktløser for «vanlige folk», sier Urke.

Sakene går raskere unna

Antall meddomsrettssaker gikk litt ned i fjor fra året før, men har vært temmelig stabilit de siste seks årene. Antall enedommersaker, typisk tilståelsessaker og fengslinger, har derimot gått jevnt nedover. Ser man på andre kategorier saker, så er det klar nedgang i antall arbeidsrettstvister, og en voldsomt fall i antall konkurser. Sistnevnte har imidlertid mindre med domstolenes innretning å gjøre, og mer med konjunkturer.

– Begynner det å bli god kapasitet i domstolene etter hvert nå?

– Ja, samlet sett er forholdet mellom saker som kommer inn og dømmende kapasitet bedre nå enn noen gang tidligere. Dette er bra for saksbehandlingstiden, som vil gå ytterligere ned, sier Urke.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for tvistesaker stabiliserte seg i fjor på 5,6 måneder, etter jevn oppgang over flere år. I straffesaker med meddommere har saksbehandlingstiden falt markant,  fra 3,2 måneder i fjor, til 2,8 måneder i år. I enkelte tingretter er endringen ganske kraftig. Ett eksempel er Nord-Troms og Senja tingrett, som etter fjorårets sammenslåing har kappet saksbehandlingstid fra 2,7 til bare 2,1 måneder. Også i Oslo faller saksbehandlingstiden for straffesaker kraftig.

– Jeg tror vi vil se en enda mer positiv utvikling i 2022 , når pandemien forhåpentligvis er over, nye digitale løsninger utvikles og de nye rettskretsene fungerer fullt ut etter hensikten.

– Hvor stor rolle har digitale rettsmøter og digitale signeringer hatt å si for dette tror dere?

– Vi har hatt stort fokus på å utvikle effektive digitale løsninger, og det har åpenbart virket positivt inn på saksbehandlingstiden. Akkurat hvor stor betydning digitaliseringen har hatt, er det vanskelig å si. Vi antar også at etableringen av større rettskretser har virket positivt inn ved, at de samlede ressursene kan utnyttes mye bedre enn tidligere, sier Urke.