En finanstopp, som i løpet av ekteskapet hadde bygget opp et privat holdingselskap med mer enn 80 millioner kroner i kassen, overførte i forkant av skilsmissen verdiene i selskapet til barna. Ett av barna var felles mellom ektefellene.

Det spesielle var at overføringen kom med en klausul som ga mannen stor kontroll over selskapet, og dessuten rett til når som helst å kjøpe pengebingen tilbake for 10 millioner kroner.

Verdiene i holdingselskapet stammet i stor grad fra opsjoner han hadde benyttet seg av gjennom sin arbeidsgivers bonusordning. Anskaffelsen av opsjonene var blant annet finansiert gjennom lån med sikkerhet i parets felles bolig, opp gjennom årene.

Annonse

Norsk psykologforening søker to jurister/advokater/advokatfullmektiger

Dissens

Med tre mot to stemmer kom Høyesterett sist uke til at verdien av denne tilbakekjøpsretten, rundt 70 millioner, ikke skal inngå i likedelingen mellom de to tidligere ektefellene.

Begrunnelsen er at ektemannens ordning med barna, etter flertallets syn, er av en slik «personlig karakter» at den kan holdes utenfor etter ekteskapsloven § 61 c. Flertallet legger vekt på at det uansett er flere titalls millioner igjen til likedeling i boet, og at en eventuell tilbakeføring av aksjene ikke kan gjøres uten å reversere hele generasjonsskiftet, og dermed gå fra gaveløftet overfor barna.

«En løsning der en rettighet av denne karakter ikke tillates holdt utenfor delingsgrunnlaget på felleseieskiftet, fremstår etter mitt syn også som urimelig. Jeg føyer til at med de betydelige verdiene som her inngår i delingsgrunnlaget, er det også vanskelig å se at A blir «urimelig dårlig stilt» ved felleseieskiftet, noe som i tilfellet kunne lede til økonomisk kompensasjon etter § 61 bokstav c andre punktum», skriver førstvoterende Kine Steinsvik.

– Undergraver

Annenvoterende Arne Ringnes legger vekt på at det etter avtalens ordlyd ikke er noe som hindrer ektemannen å hente aksjene tilbake umiddelbart, til en svært rimelig pris, og deretter selge dem på det ordinære markedet. Ringnes skriver:

«Førstvoterende legger vekt på at en realisasjon vil føre til at generasjonsskiftet og gaveløftene reverseres. Til dette er å bemerke at reverseringen vil være en konsekvens av at B har sikret seg en ubetinget rett til å kjøpe aksjene tilbake. Uten denne klausulen ville spørsmålet ikke oppstått.

(...)

(...) Ved å åpne for dette undergraves formålet med regelen om felleseie, slik jeg tidligere har vært inne på, og vi er i denne saken utenfor det som med rimelighet kan omfattes av kriteriet «personlig karakter» i ekteskapsloven § 61 bokstav c.»

– Jeg er ikke overraskende enig med mindretallets begrunnelse, som fullt ut er i tråd med våre anførsler og vår argumentasjon i saken, sier Elsa Gil fra Nordia Law, som representerte den fraskilte kvinnen.

– At en ektefelle kan gi seg selv en personlig rettighet unntatt fra deling, som innebærer en mulighet til å tilbakeføre store verdier til seg selv, mener jeg er i strid med de grunnleggende prinsippene ekteskapsinstituttet bygger på. Jeg mener også flertallets konklusjon gjør de økonomiske rammene rundt ekteskapet usikre og uforutsigbare, sier Gill.

Annonse

Norsk psykologforening søker to jurister/advokater/advokatfullmektiger

– Åpner for kreative løsninger

– Vi var til stede under prosedyren for Høyesterett, og har vanskelig for å tro det vi leser.

Det sier advokat Ola Viken, som sammen med kollega Caroline Krohn fulgte saken fra tilhørerbenken.

– Det er vanskelig ikke å være enig i mindretallets vurdering om at avgjørelsen undergraver formålet med felleseiet, og ekteskapslovens system. Prosessdrivende er den også. Som familierettsadvokater skal vi i hvert fall være takknemlige for at Høyesterett åpner portene for et oppkomme av godt betalte kreative løsninger for de rike på terskelen til samlivsbrudd, sier Viken.

Han mener begrepet «personlig karakter» her dras mye lenger enn hva som har vært vanlig, og peker på ekteskapslovens NOU fra 80-tallet. Der mente utvalget at begrepet «personlig art» var tolket «forholdsvis vidt» når en invalidebil og en idrettsmanns pokaler med inskripsjoner var holdt utenfor delingen.

– Vanskelig å se

Ektemannen, som dermed har vunnet frem i alle instanser, har vært representert av Ramborg Elvebakk fra Hjort. Hun understreker at det allerede var rettskraftig avgjort at selve overdragelsen var reell.

– At denne dommen skal gjøre det enklere å unndra verdier fra deling, er det vanskelig å se, sier Elvebakk, og peker på at et motsatt resultat både ville reversert hele generasjonsskiftet, og dessuten utløst en skatt på mellom 23 og 27 millioner koner. 

– På denne bakgrunn kom altså flertallet til at tilbakekjøpsretten neppe representerte en aktuell verdi for giverektefellen per skjæringstidspunktet, og for det andre til at denne rettigheten i avtalen mellom ham og barna under alle omstendigheter hadde en så nær personlig tilknytning til ham, at den kunne tas ut forlodds. Flertallet knyttet de rettslige vurderingene til det konkrete faktum i saken, understreker Elvebakk.

Dommen fra Høyesterett finner du her.