Til tross for at brevet var usignert, klarte politiet å finne ut hvem som sto bak. Avsenderen hadde lagt brevet direkte i tingrettsdommerens private postkasse, hele ni år etter at den underliggende dommen var blitt avsagt ved Fredrikstad tingrett.

I brevet skrev mannen blant annet:

«Ved ett pennestrøk frarøvet du meg en nærmest utført utdannelse til å ende opp som gjeldsslave, uutdannet, ydmyket og stigmatisert […] Den ydmykelsen og det livet jeg fikk etter dette, skal nå bli returnert sakte men helt sikkert, slik at du selv kan få sitte med følelsen av avmakt!»

Bakgrunnen var at dommeren, tilbake i 2009, hadde avsagt dom i en sivil sak der mannen ikke hadde fått medhold. I brevet oppga mannen nok informasjon til at det var mulig å identifisere hvilken sak det var snakk om. Mannen hadde nemlig saksøkt staten og Sykehuset Østfold fordi han ikke fikk godkjent deler av sin praksis under studiet. Dette medførte at han ble pålagt å avbryte studiet uten fullført eksamen.

Påtalemyndigheten valgte å tiltale mannen for ved trusler eller annen rettstridig atferd forsøke å påvirke en aktør i rettsvesenet. Forholdet skjedde i Fredrikstad, men straffesaken ble ført ved Sarpsborg tingrett, ettersom alle dommerne ved Fredrikstad tingrett ble vurdert som inhabile.

Grunnløst og sjikanerende

Sarpsborg tingrett mener ordlyden i brevet ikke rammes av trusseldefinisjonen, men skriver videre:

«Derimot er retten ikke i tvil om at handlemåten beskrevet i tiltalen samlet vurdert skal anses som rettstridig adferd som rammes av straffeloven § 157. Retten legger for det første vekt på at brevet ikke i egentlig forstand omhandler kritikk av (dommerens) avgjørelse, men er en personlig anklage mot henne om at hun er ansvarlig for tiltaltes påståtte vanskelige liv som følge av dommen. Dette fremstår som fullstendig grunnløst og sjikanerende. Retten nevner her at tiltalte selv i sin forklaring under hovedforhandlingen uttalte at han ikke hadde noe å utsette på (dommerens) administrering av rettsaken i 2009. Retten kan heller ikke se at dommen inneholder formuleringer som på noen måte gir saklig grunn for (tiltaltes) personlige anklage mot dommeren. Vårt rettsvesen bygger på at om man som part mener avgjørelser av domstolen er feil, må avgjørelsene ankes til høyere instans, eventuelt inngi klage over kritikkverdig dommeradferd til dommerens arbeidsgiver eller til Tilsynsutvalget for dommere. Om man skulle la tiltaltes handlemåte være straffri, ville det rive bena unna etablerte ordninger for overprøving av domstolsavgjørelser og kontroll av dommeradferd. Det forhold at brevet dessuten ble lagt i (dommerens) private postkasse og dermed involverte hennes privatliv, og som dessuten ble gjort nesten ti år etter at (hun) avsa sin dom, underbygger ytterligere at tiltalte har vist rettstridig adferd.»

Aktor la ned påstand om 90 dagers fengsel, men tingretten mener forholdet ligger i det nedre sjikt av hva som er straffbart, og setter straffen til 14 dager.

Mannes forsvarer, Daniel Storrvik, opplyser at hans klient ikke vil anke dommen.