I fjor sommer behandlet Høyesterett for første gang spørsmålet om forholdsmessigheten i DNA-registrering av kriminelle. Den gang endte det med en 4-1 dissens i favør staten (HR-2019-1226-A). Saken dreide seg om DNA-registrering av en mann som var idømt halvannet års fengsel for skattesvik. Mannen argumenterte med at DNA-registeret er uten betydning for oppklaring av skattesaker, men fikk ikke flertallet med seg.

I april i år besluttet ankeutvalget å slippe inn en nok sak om DNA-registrering. Denne gangen gjelder det en mann som før jul ble idømt 18 dagers fengsel for promillekjøring. I dommen fra Gulating lagmannsrett, som nå altså kommer opp i Høyesterett, skrev lagmannsretten:

«Lagmannsretten forstår det slik at Høyesterett i avsnitt 93 og 94 har tatt det generelle standpunkt at lovbrudd som faller inn under de rammer lovgiver har satt for når registreringsadgang inntrer, er av slik alvorsgrad at EMK gir anledning til registrering. Ingen steder i Høyesteretts drøftelse, eller i noen lovforarbeider, kan lagmannsretten se spor etter vurderinger i retning av at den konkrete utmålingen av straffens lengde skal være et parameter for når registrering kan finne sted eller ikke.»

Samfunnstraff

Sist uke kom så nok en dom med samme tema. Denne gangen gjelder det et enda mindre forhold, nemlig grovt uaktsomt trygdebedrageri. For dette fikk mannen 30 timer samfunnsstraff, og som følge av dette pålegges han å avgi DNA til politiets identitetsregister.

I dommen drøfter tingretten utførlig de to DNA-registerdommene som kom fra EMD i vinter, og konkluderer med at registreringen ikke er et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv etter EMK art 8. Tingretten skriver:

«Tingretten er for så vidt enig med saksøker i at effekten av registrering av DNA-profilen til en person som utelukkende er dømt for grovt uaktsomt trygdebedrageri mest sannsynlig vil ha beskjeden betydning for kriminalitetsbekjempelsen. Dette momentet er imidlertid ikke tillagt vesentlig vekt av Høyesteretts flertall. Tingretten viser til at registrering av DNA-profiler på gruppenivå vil gi et reelt og viktig bidrag til effektiv kriminalitetsbekjempelse. I den avveiningen som må foretas mellom samfunnets og As interesser, jf. de retningslinjene som er trukket opp av Høyesteretts flertall, mener tingretten at registreringen av As DNA-profil i identitetsregisteret ikke er å anse som en uforholdsmessig inngrep som krenker hans rett til privatliv etter EMK artikkel 8.» 

– Merkelig

Mannen prosessfullmektig, Svein Olav Duesund, sier hans klient er usikker på om han tør å risikere sakskostnadene han vil kunne pådra seg ved en anke. I tingretten ble han dømt til å dekke statens kostnader med 33.350 kroner.

– Personlig skulle jeg gjerne sett denne anket, men vi må selvsagt vurdere risikoen. Jeg synes dette er helt merkelig. Om menneskerettighetene skal bety noe, så må det jo være å beskytte mot noe meningsløst som dette. Denne registreringen kan umulig ha noen virkning til bekjempelse av trygdebedrageri, sier Duesund.

Anken som er sluppet inn til Høyesterett vedrørende DNA-registrering for promillekjøring, er ennå ikke berammet.