Filleristingssak gjenåpnes – seks andre saker kan stå for tur

Gjennom flere år har det bygget seg opp en faglig diskusjon om de medisinske funnene i de såkalte filleristingssakene. Dette er saker der personer er dømt for – gjerne i frustrasjon – å riste spedbarn så hardt at det oppstår hodeskader.

Høsten 2020 skrev professor emeritus i nevrokirurgi Knut Wester en kronikk her på Rett24, der han mente foreldre kan ha blitt uskyldig dømt i slike saker. Årsaken er at det etter hans syn kan foreligge andre medisinske tilstander som skaper tilsvarende funn som det man normalt har basert seg på i filleristingssakene.

– Ny kunnskap

Høsten 2022 kom så et slags gjennombrudd i domstolene, da Borgarting lagmannsrett frifant en mann under henvisning til blant andre Wester.

«En slik usikkerhet og tvil hos de rettsoppnevnte sakkyndige med bredt mandat kan flertallet vanskelig se bort fra. Samtlige har lang erfaring og anses godt kompetente til å vurdere de ulike årsaksforklaringene som er framsatt i denne saken», het det i dommen.

Siden har flere forsvarere jobbet med en rekke eldre domfellelser, med tanke på gjenåpning. Mandag ble den første av dem avgjort. Skadene i de forskjellige sakene er ikke helt like, men Kommisjonen legger generelt til grunn «en viss utvikling innenfor den medisinskfaglige kunnskapen» som argument for at saken må behandles på nytt.

Ytterligere en sak, der domfelte nylig avgikk ved døden, ble besluttet ikke gjenåpnet.

– Tvilsomt om dommen er riktig

Mannen i den nå gjenåpnede saken ble i 2016 dømt til ett års fengsel for legemsbeskadigelse med skadefølge under særdeles skjerpende omstendigheter. Retten la til grunn at skaden oppsto som følge av at barnefaren hadde utsatt barnet for en kraftanvendelse mens han var alene med barnet. Det ble ikke konstatert skader på selve hjernevevet.

Kommisjonen legger nå til grunn at det «foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig», og skriver:

«Etter kommisjonens syn tilsier fraværet av andre skader eller funn enn blødningen under den harde hjernehinnen, sammenholdt med den manglende eller begrensede vurderingen av enkelte differensialdiagnoser og en viss utvikling innenfor den medisinskfaglige kunnskapen, at det kan reises spørsmål ved om dommen er riktig.»

Seks på vent

Mannens prosessfullmektig, advokat Petter Mandt, ønsker ikke å kommentere avgjørelsen. Advokat Henriette Willix, som representerer flere andre domfelte som venter på avgjørelser fra kommisjonen, kaller det en gledens dag. 

– Dette er begynnelsen på det vi har sagt hele tiden. Så er det også klart at alle saker er forskjellige, men poenget er den begrunnelsen som brukes i vedtaket, som ligger i kjernen av det vi har anført hele veien. Det gjelder ny medisinsk kunnskap, og manglende vurdering av differensialdiagnoser, sier Willix.

Hun representerer domfelte i tre av de seks sakene som fortsatt ligger til behandling i kommisjonen. To av sakene gjelder to barn i én sak.

– Dette har vi ventet på, og det er utrolig positivt. Nå er det veldig spennende om kommisjonen vil gjøre det samme med de resterende sakene, sier Willix.

Leder av kommisjonen, Camilla Silseth, sier de ikke kan angi tidsrammen for når resten av sakene vil være ferdige.

– Vi har en stor restanse, og de andre sakene er av nyere dato enn de som er avgjort i dag.

– Kan du gi noe anslag?

– Det kommer ikke mer før jul, og når det gjelder neste år er det for tidlig å si noe, sier Silseth.

Uvanlig hjemmel

Beslutningen om å gjenåpne er fattet etter straffeprosessloven § 392, som gjelder tilfeller der «særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny». Dette gjør at avgjørelsen skiller seg litt fra de fleste andre gjenåpninger, som oftest skjer på bakgrunn av straffeprosessloven § 391, som hjemler gjenåpning av saker der det foreligger nye bevis.

Kommisjonen legger altså til ikke grunn at det foreligger nye bevis, kun nye vurderinger av de samme bevisene som lagmannsretten vurderte i 2016.

«Bestemmelsen i § 392 andre ledd har vært ment som en ytterste
sikkerhetsventil i de tilfeller der dommens riktighet fremstår som tvilsom», skriver kommisjonen, før den gjør en omfattende gjennomgang av den faglige diskusjonen som de siste årene har versert rundt denne type skadekonstatering.