«EFTA-domstolen sitter på en boliglånsbombe», skrev Marte Eidsand Kjørven og Vebjørn Wold fra Institutt for privatrett her på Rett24 i fjor.

Bakgrunnen var en sak som er reist på Island, knyttet til bankenes adgang til å endre rentene på boliglån. Saksøkerne har anført at banker plikter å binde seg til en verifiserbar, objektiv beregningsmåte – «a specific method or formula for adjusting the interest rate», og ikke vage henvisninger til rentemarkedet generelt. Sist uke sa EFTA-domstolen seg enig.

«Konsekvensen av denne dommen vil da fort være at vilkårene for endring av flytende rente i norske boliglånskontrakter – en av de fundamentale mekanismene i det norske finansielle systemet – er ugyldige i henhold til en direktivkonform tolkning av avtaleloven §§ 36 og 37. Dette betyr ikke bare at bankene må finne en ny praksis som innebærer en klarere endringsmekanisme, men også at vilkår i eksisterende og oppfylte avtaler vil være ugyldige», kommenterte stipendiat Vebjørn Wold mandag.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

Vil gjennomgå avtalene

Finans Norge, som snakker på vegne av hele den norske finansbransjen, forteller at de allerede før helgen startet arbeidet med å sette seg inn i konsekvensene av dommen. Samtidig er de snare med å påpeke at det norske systemet med flytende rente, etter deres syn, ikke innebærer fritt flytende renter.

Tom-Staavi_crop.jpg
Informasjonsdirektør Tom Staavi. (Foto: Kilian Munch/Finans Norge)

– Renteendringer fra bankens side er regulert i låneavtalen mellom banken og kunden, der kriteriene for bankens renteendringer fremgår. Disse avtalene er selvfølgelig i henhold til norsk lov, sier informasjonsdirektør Tom Staavi, og viser til at dagens standardvilkår opprinnelig ble basert på en avtale med det som den gang het Forbrukerombudet.

Han mener EFTA-dommen kan bety at dagens avtaler må klargjøres, når det gjelder opplistingen av hvilke kriterier som kan gi grunnlag for renteendring.

–Dommen er dog ikke overraskende, da den på mange måter følger opp signalene som allerede er kommet fra ESA og EU-kommisjonen. Derfor har Finans Norge allerede igangsatt et arbeid i næringen, der ordlyden i næringens mønsteravtaler for kredittavtaler gjennomgås, sier Staavi.

Ugreie uttrykk

I dommen skriver EFTA-domstolen at avtalevilkårene må innrettes slik at en vanlig forbruker med tilstrekkelig forutsigbarhet kan forutse vilkårene og fremgangsmåten for en slik endring:

«Generelle henvisninger til uforutsette potensielle økninger i kreditors kostnader kan per definisjon ikke etterprøves av en vanlig forbruker. Å inkludere slike henvisninger vil gjøre det umulig for en vanlig forbruker å vurdere avtalevilkårets økonomiske betydning for hans eller hennes økonomiske forpliktelser. EFTA-domstolen pekte også på at å inkludere uttrykk som «renter på markedet» og «endringer i bankens finansieringskostnader» i utgangspunktet ikke er transparente, selv om slike formuleringer i seg selv er grammatisk klare og forståelige. Videre forsterkes usikkerheten ved vilkårene i hovedsaken av uttrykket «blant annet». Slike uttrykk tillater etter sin natur å inkludere faktorer som er ukjente for forbrukeren når avtalen inngås», oppsummerer domstolen i dens egen gjennomgang av premissene.

Annonse

Codex Advokat søker advokater

Før sommeren

Staavi fra Finans Norge fremhever at dommen etterspør en opplisting i vilkårene om hva som kan påvirke rentesettingen.

– Opplistingen er foreslått delt inn i tre deler: Relevante forhold knyttet til finansiering, offentlig regulering og individuelle forhold ved kreditten. Før sommeren vil eventuelle endringer i lys av EFTA-dommen diskuteres i alle relevante organer i Finans Norge og vi vil så raskt som mulig gjennomføre eventuelle nødvendige endringer, sier Staavi.