Skadelidte jobbet som stillasmontør, da han i 2007 falt og skadet seg. Arbeidsgiver hadde, i likhet med veldig mange andre norske arbeidsgivere, tegnet yrkesskadeforsikring i det danske forsikringsselskapet Gaia, som senere byttet navn til Alpha Insurance.
Vinteren 2018 avslo Alpha kravet fra den skadelidte, da selskapet mente det ikke var årsakssammenheng mellom fallet og mannens økonomiske tap. Bare noen måneder etter avslaget, gikk så hele selskapet over ende.
Skadelidte, som ønsket en rettslig prøving av avslaget, måtte dermed forholde seg til et konkursbo, i stedet for et forsikringsselskap. Det er i denne situasjonen Høyesterett nå har drøftet vernetingsbestemmelsene i Luganokonvensjonen.
– Ville blitt et stort praktisk problem
Skadelidte ønsket dom på at han hadde krav på erstatning, og han ønsket å føre denne saken i Norge. Selskapets konkursbo mente derimot at mannen eventuelt kun hadde krav på dividende fra boet, og at dette kravet måtte rettes mot boet i Danmark. Å føre en sak som skal gå etter norsk forsikringsrett i en dansk domstol, vil imidlertid bli krevende. LO valgte derfor å kjøre saken som en prinsippsak. Etter å ha vunnet frem i lagmannsretten, ble det før helgen konkursboet som kom seirende ut av Høyesterett.
Danskenes advokat i Norge, Henning Harborg, sier dommen har stor betydning for alle konkursboer med internasjonal virksomhet.
– Denne saken er viktig for boet, fordi boet har kunder i 10-12 jurisdiksjoner. Om alle disse skulle kunne ta ut søksmål om fordringenes eksistens sine hjemland, så ville boet blir tvunget ti å drive bobehandling i alle jurisdiksjoner hvor de har hatt kunder. For alle konkurssubjekter med internasjonal virksomhet vil dette ha betydning. Ta Gresvig-konkursen fra i vår for eksempel. Gresvig har helt sikkert leverandører i mange land. Hvis boet skulle akseptere at kundene kunne dra tvistene til sine hjemting, så blir det et ganske stort praktisk problem, sier Harborg.
Flere hundre saker
Et praktisk problem blir det også for de skadelidte, som faller mellom alle stoler. LO-advokat Lornts Nagelhus tror nye garantiordninger må på plass.
– Det ville være håpløst å føre en sak etter norsk rett med hovedforhandling i en dansk domstol. Det ville krever både norsk og dansk advokat, og kostnadene vil jo løpe løpsk.
– Hvor mange saker er det snakk om?
– Ved konkursen var det cirka 400 skadesaker mot firmaet fra norske skadelidte, og de aller fleste har fått avslag på sine krav. 283 av sakene er ikke dekket av noen garantiordninger. Boet skal om noen år «prøve» fordringene, men ingen tror at den danske skiftesamlingen vil overprøve rådet de har fått fra sine norske advokater, sier Nagelhus.
Ønsker lovendring
Han opplyser at Norge, i motsetning til blant annet Danmark, ikke har stilt krav til at utenlandske forsikringsselskaper må være medlem av den norske garantiordningen, eller tilsvarende utenlandsk ordning.
– Det foreligger dermed et lovmessig «hull», som gjør at forsikringer som er solgt fra utlandet kan havne utenfor alle garantiordningene. I mars 2019 behandlet Stortinget et forslag for å rette opp «hullet» i lovgivningen. Regjeringspartiene stemte imidlertid ned forslaget. Nå har Høyesterett sagt sitt, og ballen må igjen sendes til Stortinget. Gruppen dette gjelder er arbeidstakere som er skadet under utførelse av sitt arbeid, og de bør sikres sin rett til erstatning. Dessuten, vil staten få igjen det aller meste av utleggene gjennom dividende fra boet når bobehandlingen er klar om 5-8 år.
En gjennomsnittlig yrkesskadeutbetaling er i underkant av 600.000 kroner, så for boet er det altså snakk om et potensielt krav på rundt 150 millioner kroner fra de 283 uten garantiordning.
– Et paradoks er at dersom arbeidsgiverne til denne gruppen skadelidte ikke hadde tegnet forsikring, ville de hatt rett til dekning gjennom yrkesskadeforsikringsforeningen. Yrkesskadeforsikringsloven bestemmer i § 7 at dersom det ikke er tegnet forsikring, er de øvrige forsikringsselskapene solidarisk ansvarlig for arbeidstakerens tap, sier Nagelhus.
Kjennelsen fra Høyesterett finner du her.
