Sist uke publiserte Borgarting lagmannsrett sin årsmelding for 2023. Den viste en kraftig vekst i antall sivile ankesaker, men hvorvidt dette skyldtes høyere ankeprosent eller økt tilvekst av saker i underinstansen var et åpent spørsmål.
Forklaringen kan for så vidt være en kombinasjon, men nå viser uansett tallene fra tingrettene at det er en underliggende vekst i antall sivile saker i rettsapparatet. Statistikken skal legges frem på styremøtet i Domstoladministrasjonen i neste uke, og der vil styret få se at det for første gang på mange år er skjedd et trendskifte.
Snur
Antall sivile saker nådde en topp i 2016, men har siden da falt med rundt 25 prosent. Da 2022-tallene ble klare for et år siden, kunne Domstoladministrasjonen konstatere at fallet syntes å bremse. 2023-tallene viser at det kom inn 12.453 sivile saker i de norske tingrettene, noe som er en vekst på 2 prosent siden året før.
I lagmannsrettene er veksten sterkere enn i tingrettene, opp 8 prosent fra i fjor. Men bare når det gjelder sivile saker. Når det gjelder straffesaker er tendensen motsatt, lagmannsrettene har lavere vekst enn tingrettene.
– Vi er opptatt av at domstolene skal være en foretrukket konfliktløser for sivile tvister. En økt sivil saksinngang kan bety at flere velger å bruke domstolene. Det er positivt, men det kan også bety at der er flere konflikter blant folk. Det er ikke så bra, men vi er beredt til å bistå, sier direktør i DA Sven Marius Urke.
Siler hardere
I første instans økte antall straffesaker med meddommere i fjor med 5 prosent, mens antall anker over straffesaker økte med bare 1 prosent. I tillegg kommer at lagmannsrettene tilsynelatende har vært strengere i silingen, for antall saker som er sluppet inn til behandling, er betydelig redusert. Spesielt gjelder dette saker med mindre enn seks års strafferamme, der antall henviste saker er ned 10 prosent. For saker med mer enn seks års strafferamme er antall henviste saker ned 3 prosent.
«Henvisningsprosenten er redusert i saker med strafferamme under seks år, og antall saker som henvises til behandling er derfor lavere i 2023. For seksårssakene er det kun mindre endringer i henvisningsprosenten, og saksreduksjonen er derfor mindre», kommenterer DA i notatet som skal legges frem for styret.
Kortere ventetid
Saksbehandlingstiden har nedgang for alle sakstyper, og de aller fleste domstolene avgjør nå sivile saker innenfor fristen på seks måneder. Dette gjelder imidlertid ikke straffesakene i lagmannsretten, som ofte er omfangsrike, der ingen domstoler berammer innenfor fristen på tre måneder. Borgarting lagmannsrett opplyste i sin årsmelding at dette primært skyldes at aktørene ikke har anledning til å beramme med så kort horisont.
– Dersom saksinngangen fortsetter å øke, må dette få betydning for finansieringen av domstolene. Vi ønsker ikke at saksbehandlingstiden skal øke og at vi derved blir mindre relevante igjen, sier Urke.
For jordskifterettene er det ingen endring i sakstilgangen, men noe nedgang i antall avgjorte saker.
