Det viser årsmeldingen for 2023, som Borgarting lagmannsrett publiserte onsdag.
Fra 2019 til 2022 falt antall innkomne sivile saker Borgarting fra 776 til 593, en nedgang på 23 prosent. I fjor snudde imidlertid den systematiske nedgangen. Antall sivile saker spratt opp fra 593 til 693, en vekst på 16 prosent.
Også straff øker
Nedgangen i den sivile saksinngangen har vært en nasjonal trend i alle instanser over mange år. Ennå foreligger det ikke nasjonale tall for 2023, men halvårsstatistikken Domstoladministrasjonen publiserte i fjor, tydet på at det var ikke var noen nevneverdig oppgang i antall sivile saker i førsteinstans.
Også når det gjelder straffesaker opplevde Borgarting lagmannsrett en økning i fjor, opp 7,5 prosent fra 2022.
– Tatt i betraktning at 2023 er første år med helårsvirkning av et mindre lagdømme er den reelle veksten enda større, skriver førstelagmann Marianne Vollan i årsmeldingen, og sikter med det til at deler av Borgartings rettskrets ble overført til Eidsivating lagmannsrett i forbindelse med domstolsreformen.
Blant annet av den grunn er også antall dommere i Borgarting redusert fra over 70 på det meste, til 59 nå.
Fristene
Saksbehandlingstiden har nå over flere år ligget stabilt innenfor den politisk vedtatte fristen på seks måneder. I straffesaker er fristen satt til tre måneder, men erfaring viser at det ofte er krevende å finne tidspunkt der alle aktørene er ledige innen så kort tid.
– For straffesakene klarer vi ikke alltid å holde oss innenfor lovens frister og Stortingets mål. Vi holder av plass i kartene våre, men det er en utfordring å finne tidspunkt som passer for alle sakens aktører, skriver Vollan.