Det viser årsmeldingen for 2023, som Borgarting lagmannsrett publiserte onsdag.

Fra 2019 til 2022 falt antall innkomne sivile saker Borgarting fra 776 til 593, en nedgang på 23 prosent. I fjor snudde imidlertid den systematiske nedgangen. Antall sivile saker spratt opp fra 593 til 693, en vekst på 16 prosent.

Annonse

Ledig vikariat for jurist med interesse for fornybar energi

Også straff øker

Nedgangen i den sivile saksinngangen har vært en nasjonal trend i alle instanser over mange år. Ennå foreligger det ikke nasjonale tall for 2023, men halvårsstatistikken Domstoladministrasjonen publiserte i fjor, tydet på at det var ikke var noen nevneverdig oppgang i antall sivile saker i førsteinstans.

Også når det gjelder straffesaker opplevde Borgarting lagmannsrett en økning i fjor, opp 7,5 prosent fra 2022.

– Tatt i betraktning at 2023 er første år med helårsvirkning av et mindre lagdømme er den reelle veksten enda større, skriver førstelagmann Marianne Vollan i årsmeldingen, og sikter med det til at deler av Borgartings rettskrets ble overført til Eidsivating lagmannsrett i forbindelse med domstolsreformen.

Blant annet av den grunn er også antall dommere i Borgarting redusert fra over 70 på det meste, til 59 nå.

Fristene

Saksbehandlingstiden har nå over flere år ligget stabilt innenfor den politisk vedtatte fristen på seks måneder. I straffesaker er fristen satt til tre måneder, men erfaring viser at det ofte er krevende å finne tidspunkt der alle aktørene er ledige innen så kort tid.

– For straffesakene klarer vi ikke alltid å holde oss innenfor lovens frister og Stortingets mål. Vi holder av plass i kartene våre, men det er en utfordring å finne tidspunkt som passer for alle sakens aktører, skriver Vollan.