Nok en gang er narkotikalovgivningen blitt offer for forhastet saksbehandling rett før sommerferien, denne gang i Justis- og beredskapsdepartementet ved utsendelse av et høringsnotat med forslag til forskrift om forenklet forelegg ved befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Forrige gang var i juni i fjor da ordningen med forenklet forelegg for mindre alvorlige overtredelser av narkotikalovgivningen ble vedtatt av Stortinget. Lovvedtaket var et resultat av et kompromiss mellom Arbeiderpartiet og de partiene på Stortinget som primært ønsket en avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. I sin iver for å få loven vedtatt før sommerferien i fjor, ser det ut til at stortingsflertallet ikke så de sikkerhetsmessige utfordringene som en ordning med forenklet forelegg vil medføre.

På tross av løfter i et brev til justiskomiteen har departement unnlatt å foreta en nærmere utreding av de sikkerhetsmessige utfordringene.

Manglende registrering

Til tross for en klar bestemmelse i politiregisterloven § 9 om at forelegg skal registreres, blir forenklede forelegg ikke registrert i politiets reaksjonsregister. Temaet er tidligere omtalt i Rett24. Som påpekt i høringsnotatet, er den årelange praksisen med manglende registrering av forenklede forelegg i samsvar med lovgivers uttalte ønske, uten at lovgiver har sørget for å lovfeste dette unntaket i politiregisterloven. 

En manglende registrering av forenklede forelegg i narkotikasaker vil ha konsekvenser for samfunnssikkerheten ettersom vandelskontroller nå vil bli mangelfulle. I høringsnotatet skriver departementet at ved sikkerhetsklareringer vil klareringsmyndighetene – i mangel av opplysninger fra politiets reaksjonsregister – kunne innhente opplysninger fra Skatteetatens Innkrevingsmyndighet (tidligere Statens innkrevingssentral), som rutinemessig registrerer alle forenklede forelegg.

Men en rekke andre instanser med gjøremål som er av betydning for samfunnssikkerheten, vil ved vandelsvurderingen ikke lenger få informasjon om mindre erverv, besittelse og bruk av narkotika som er avdekket av politiet. Dette gjelder blant annet besetningsmedlemmer på fly (forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv § 40), bussjåfører og drosjesjåfører (yrkestransportloven § 26), personer som søker om våpentillatelse (våpenloven § 16) og søkere til Politihøgskolen (politiloven § 24 b). At narkotikabruk blant drosjesjåfører kan være farlig, fikk vi nylig en påminnelse om da det ble kjent at politiet hadde stanset en taxi hvor sjåføren var påvirket av kokain.

Ved ansettelser ved apotek krever arbeidsgiver med hjemmel i legemiddelloven § 30 a en politiattest som ifølge loven skal være begrenset til «overtredelse av narkotikalovgivningen». Slike attester vil heretter miste noe av sin funksjon.

Departementets notat er skrevet etter innspill fra Riksadvokaten, som forøvrig i høringsuttalelsen til rusreformutvalget sluttet seg til forslaget om avkriminalisering. Ivaretakelse av sikkerhetsmessige aspekter i tilknytning til narkotikalovgivningen synes ikke å være noe man er opptatt av ved Riksadvokatembetet, ettersom det i idet skriftlige innspillet til departementet ikke er foreslått noen form for registrering av forenklede forelegg.

Fire stortingsrepresentanter fra Senterpartiet har imidlertid vært opptatt av svekkelsen av samfunnssikkerheten. De fremmet et forslag om at regjeringen skal gjennomgå relevant regelverk for å unngå samfunnsskadelige følger av innføringen av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd. Forslaget ble nedstemt av de samme partiene som stod bak det såkalte «rusforliket».

Departementet tar ikke ansvar

I tilknytning til representantforslaget skrev justisministeren følgende i et brev til Stortingets justiskomité: «Når ordningen utvides til å omfatte overtredelser av legemiddellovens straffebestemmelse om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, må det gjøres en vurdering av om politiet og andre relevante myndigheter i noen tilfeller bør ha tilgang til opplysninger om vedtatte forenklede forelegg i disse sakene, og om det er behov for registrering utover det som er praksis i dag. Denne vurderingen vil skje som ledd i utredningen av en ny forskrift om forenklet forelegg for de mindre alvorlige narkotikaovertredelsene, som altså vil bli sendt på høring. I den forbindelse må også betydningen av slike opplysninger for vandelsvurderinger og for andre vurderinger som har betydning for samfunnssikkerheten, herunder klareringer, behandles.»

Justisministerens svar ga håp om at de utilsiktede konsekvensene av lovvedtaket ville rettes opp. Temaet er imidlertid bare kort nevnt i det ellers informative og grundige høringsnotatet. Notatet angir – som nevnt – en slags nødløsning for sikkerhetsklareringer. For øvrig abdiserer departementet og mener at aktuelle instanser med behov for opplysninger om narkotikaovertredelser i fremtiden kan få tilgang til opplysninger fra Innkrevingsmyndigheten ved at det kan gis hjemler i de aktuelle særlovene.

Departementet velger med andre ord å ikke ta noe ansvar for de samfunnsskadelige følgene av den vedtatte ordningen. Det burde departementet ha tatt seg tid til, slik det ble lovet i justisministerens brev til justiskomiteen. Nå blir det opp til berørte høringsinstanser, blant annet innen samferdselssektoren, å påpeke de utilsiktede konsekvensene.

Behov for lovendringer

Hele saksgangen som førte frem til lovvedtaket i fjor, har vært en lang og høyst uvanlig prosess. I tillegg til at de sikkerhetsmessige sidene ved reformen ikke er viet tilstrekkelig oppmerksomhet, ble ordningen med forenklet forelegg vedtatt uten at den var utredet eller foreslått i lovproposisjonen. Forskriftsutkastet § 5 pålegger polititjenestepersoner som eventuelt skal ilegge et forenklet forelegg, å foreta en rekke svært vanskelige og skjønnsmessige vurderinger. Det kan derfor reises spørsmål om ordningen med forenklet forelegg vil bli gjennomførbar i praksis. Den forestående høringsrunden vil kunne belyse den problemstillingen og muligens begrunne en omgjøring av lovvedtaket.

Også den dokumenterte økningen i ungdoms bruk av kokain de siste årene og etableringen av flere kriminelle nettverk i Norge som i stor grad baserer sin virksomhet på salg av narkotika, tilsier at lovgiver på nytt vurderer klokskapen i å innføre en ordning med forenklet forelegg. En mulig løsning er å reversere deler av de vedtatte endringene gjennom en ny lovbehandling.

Om ordningen med forenklet forelegg blir opprettholdt, må det etter min mening av sikkerhetsmessige grunner gjøres endringer i politiregisterlovgivningen slik at forenklede forelegg gitt med den nye hjemmelen i legemiddelloven blir registrert i politiets reaksjonsregister og kan tas med i politiattester og vandelsvurderinger.

Praksisen med å unnlate registrering av forenklede forelegg som gis i medhold av vegtrafikkloven, vareførselsloven og småbåtloven, bør – som foreslått i høringsnotatet – videreføres. Unntaket for de foreleggene må imidlertid inntas i politiregisterloven og ikke i politiregisterforskriften slik departementet foreslår, jf. lex-superiorprinsippet.

Også tidligere lagmann Hans-Petter Jahre har i en kommentarartikkel tatt til orde for at departementet bør fremme en proposisjon med nødvendige lovendringer før ordningen med forenklet forelegg eventuelt trer i kraft.