Mens straffesaker aldri blir så gamle at de ikke kan gjenåpnes, har sivile saker en absolutt tidsfrist på 10 år. Dette ble satt på spissen i Karmøy-saken, der fetteren til den drepte Birgitte Tengs i sin tid ble dømt til å betale erstatning til drapsofferets etterlatte. Strafferettslig ble han frikjent, og den sivile fristen for gjenåpning var den gangen bare 5 år.

Senere er fetteren renvasket for anklagene, og en annen person ble tiltalt. Vedkommende ble for to uker siden frikjent i Gulating lagmannsrett. Riksadvokaten kunngjorde tirsdag at dommen ikke vil bli anket, og at det skal gjennomføres en evaluering på bakgrunn av den kritikken lagmannsretten rettet mot påtalemyndighetens vurderinger i saken.

Ble tolket bort

Tidligere forsøk på å få den sivilrettslige dommen gjenåpnet har strandet, under henvisning til den absolutte fristen. I oktober i fjor uttalte professor Jo Hov til Rett24 at man etter hans syn kanskje bør tolke fristen innskrenkende i Karmøy-saken, under henvisning til uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 og Grunnloven § 96.

Og det var akkurat det Agder lagmannsrett valgte å gjøre, da den fikk fetterens gjenåpningsbegjæring på bordet i 2022. I kjennelsen konkluderte retten med at dommen fra 1998 skulle gjenåpnes, til tross for at fristen var utløpt for mange år siden. Retten skrev:

«Det er primært en oppgave for lovgiver å endre bestemmelsen ved å innføre et generelt unntak fra en frist. Spørsmålet er om det slik forholdene i denne sak ligger an, ville krenke As individuelle rettigheter etter bestemmelser av større trinnhøyde enn tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd, å avvise begjæringen om gjenåpning.

(...)

Når situasjonen nå er at man i praksis kan se bort fra at han har
begått drapet, og en annen person er tiltalt for handlingen, finner lagmannsretten at hensynet til hans behov for å bli renvasket veier så tungt at det ville stride mot hans rett til effektivt nasjonalt rettsmiddel mot krenkelsen å avvise begjæringen om gjenåpning med den begrunnelse at fristen i tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd er utløpt. Dommen i erstatningssaken som utpeker ham som drapsmann, kan ikke bli stående.»

Kodifiserer

Nå har Justisdepartementet fulgt opp uttalelsene fra lagmannsretten med et lovforslag i samme retning. I et høringsnotat skriver departementet for det første at det i tilfeller hvor en straffesak gjenåpnes, bør være slik at også avgjørelser av sivile krav kan behandles på ny sammen med straffekravet. Dette var også regelen frem til 2008, da regelen ble opphevet.

I Karmøy-saken var imidlertid faktum at fetteren var frikjent strafferettslig. Det fantes derfor ingen straffesak å gjenåpne. Departementet foreslår derfor en egen, om enn snevrere, adgang til å gjenåpne sivile krav særkilt, utenom gjenåpning av straffesaken, og skriver:

«Departementet mener at et unntak fra lengstefristen ved særskilt gjenåpning ikke bør gis anvendelse generelt og for alle saker hvor det begjæres særskilt gjenåpning av avgjørelsen av det sivile kravet. Etter en avveining av hensynet til den domfeltes rettssikkerhet og hensynene som begrunner tiårsfristen, herunder innrettelseshensynet, se punkt 7.1 over, foreslår departementet som et utgangspunkt å avgrense unntaket til å gjelde for saker om de mest alvorlige lovbruddene.»

Slipper å betale tilbake

Departementet peker også på at skadelidte i slike saker vil ha sterk interesse i å kunne slå seg til ro med at utbetalingen er endelig når det er gått ti år. Det forslås derfor at staten skal stå for tilbakebetaling av eventuelle erstatningsbeløp, slik at den private parten ikke skal bli berørt. Dette anses også som en forutsetning for at bestemmelsen skal kunne gis tilbakevirkende kraft.

Hele høringsnotatet finner du her.