Mens straffesaker aldri blir så gamle at de ikke kan gjenåpnes, har sivile saker en absolutt tidsfrist på 10 år. Dette er blitt satt på spissen i Tengs-saken, etter at det ble tatt ut tiltale mot en annen person enn fetteren, som i sin tid ble dømt til å betale erstatning til drapsofferets etterlatte. Strafferettslig ble han frikjent, og den sivile fristen for gjenåpning var den gangen bare 5 år.

Tidligere forsøk på å få den sivilrettslige dommen gjenåpnet har strandet, under henvisning til den absolutte fristen. I oktober uttalte professor Jo Hov til Rett24 at man etter hans syn kanskje bør tolke fristen innskrenkende i Tengs-saken, under henvisning til uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 og Grunnloven § 96.

Annonse

Leder for Eiendomsavdelingen

Les: –Gjenåpningsreglene bør endres med tilbakevirkende kraft

– Jeg ønsker ikke å fremstå som skråsikker, men jeg mener gode grunner taler for å forstå EMK artikkel 6 slik at dersom en avgjørelse er i strid med konvensjonen, så må den også kunne kreves rettet av de nasjonale domstoler, uten hensyn til eventuelle begrensninger i den nasjonale retten, sa Hov.

Og det er akkurat det Agder lagmannsrett nå har gjort. I den kjennelse avgjørelse som ble avsagt fredag, konkluderer retten med at dommen fra 1998 skal gjenåpnes, til tross for at fristen er utløpt for mange år siden. Retten skriver:

«Lagmannsretten tilføyer at det ikke er rettens oppgave å formulere et generelt unntak fra en bestemmelse om lengstefrist som løsningen utledes fra. Det er primært en oppgave for lovgiver å endre bestemmelsen ved å innføre et generelt unntak fra en frist. Spørsmålet er om det slik forholdene i denne sak ligger an, ville krenke As individuelle rettigheter etter bestemmelser av større trinnhøyde enn tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd, å avvise begjæringen om gjenåpning. Konsekvensene av denne avgjørelse for senere saker vil derfor kunne bli svært begrenset.

(...)

Når situasjonen nå er at man i praksis kan se bort fra at han har
begått drapet, og en annen person er tiltalt for handlingen, finner lagmannsretten at hensynet til hans behov for å bli renvasket veier så tungt at det ville stride mot hans rett til effektivt nasjonalt rettsmiddel mot krenkelsen å avvise begjæringen om gjenåpning med den begrunnelse at fristen i tvistemålsloven 1915 § 408 annet ledd er utløpt. Dommen i erstatningssaken som utpeker ham som drapsmann, kan ikke bli stående. Lagmannsrettens konklusjon er at begjæringen om gjenåpning tas til følge.

– Dette har vi ventet på i mange år. Han har vært forhindret i å bo i Norge på grunn av dette, og han har vært utsatt for sjikane og trusler. Og så er det kilovis med skuffelser fra domstolene, sier fetterens advokat, Arvid Sjødin.

Avgjørelsen fra Agder lagmannsrett finner du her.