Advokat Per Danielsen mener i en kommentar i Rett24 den 20. september at departementets forslag til nye disiplinærregler for advokater i Ot. Prp. 214 L (2020-2021) bør trekkes tilbake. Han begrunner dette bla. med at

  • ingen har bedt om forslaget,
  • at forslaget bygger på et helt forfeilet syn på Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 om prinsippene for tilgang til domstolene («access to courts») og
  • at departementet forsøker å «vri seg rundt» Høyesteretts klare avgjørelse i HR-2019-1948-U. Høyesterett avgjorde der at advokater har rett til å velge domstolsbehandling fremfor behandling i disiplinærsystemet, når begge sakene gjelder «samme spørsmål».  

Advokat Danielsen tar feil når han mener at «ingen» har bedt om forslaget – Advokatforeningen har gjennom mange år anmodet om regelendringer som fratar advokater mulighet til å forhindre prøving i disiplinærsystemet ved reise søksmål for domstolene om «samme spørsmål» som i disiplinærsystemet.

Men han har rett i at Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 beskytter retten til domstolsbehandling. Men denne retten er selvsagt ikke ubetinget. I NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet, ble det f.eks. i § 88 foreslått at Advokatsamfunnets vedtak som kan påklages, ikke kan bringes inn for domstolsprøving uten at klageadgangen hos disiplinærmyndighetene var uttømt.

Uheldig

Når det gjelder den refererte avgjørelsen fra Høyesterett, kunne advokat Danielsen for fullstendighetens skyld også ha referert til andre deler av avsnitt 22. Høyesterett uttalte nemlig der at det «kan fremstå som uheldig» at Disiplinærnemnden må avvise en klage, også der klagen til Disiplinærnemnden ble sendt først».

Advokat Danielsen kunne også ha vist til at Høyesterett i avsnitt 27 uttalte at saken hadde reist et prinsipielt spørsmål «som det kan være hensiktsmessig at lovgiver vurderer på ny». Lovgrunnen for de foreslåtte regelendringene er særlig den resursmessige asymmetri som råder mellom advokaten og mange klienter. I proposisjonen uttales det på side 211 bl.a. følgende om gjeldende rett:

«Departementet mener dette er svært uheldig da det åpner for at advokater kan blokkere en privat parts rett til omkostningsfritt å prøve disiplinærklage og salærkrav for en uavhengig nemnd. På denne måten blir den private parten, som oftest også er den økonomisk svakeste, presset ut i en tvist som innebærer betydelig risiko for omkostningsansvarsvar. Dette kan i ytterste konsekvens medføre at parten frafaller klagen.»