Forsøkte å oppsøke dommeren hjemme men havnet hos navnebror

Mannen var misfornøyd med tingrettsdommerens behandling av en tvist mannen hadde vært involvert i. Tvisten gjaldt forliksrådets behandling av noen apotekansattes angivelige krenkende atferd mot ham. Tingrettsdommerens involvering var å avslå mannens habilitetsinnsigelse mot forliksrådet.

I etterkant både anmeldte han dommeren, og klaget ham inn for Tilsynsutvalget for dommere, uten at dette førte noe sted. Ved 1930-tiden en sensommerkveld i 2020 banket han så på døren til en adresse han hadde funnet på internett. Der svarte ektefellen til mannen som var registrert på adressen at personen han spurte etter ikke var hjemme.

Da kvinnen etterhvert oppdaget at den fremmede mannen satt i en bil utenfor og ventet, gikk hun bort for å spørre hva det gjaldt. Mannen forklarte da at det gjaldt en sak der hennes mann hadde vært dommer. Hun svarte at mannen hennes var lærer, ikke dommer, hvoretter den fremmede mannen ifølge kvinnens vitneforklaring opplyste at han kun hadde fått opp én person med dette navnet i den aktuelle byen.

Kvinnen ringte først ektemannen, som igjen kontaktet politiet. Politiet kunne raskt se at mannen tidligere hadde politianmeldt lærerens dømmende navnebror, og besluttet pågripelse. Han ble løslatt etter fire timer i arrest, men siktelsen, som gjaldt rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet, ble senere henlagt som intet straffbart forhold.

Får ingen erstatning

Grunnen til at saken nå likevel er behandlet i Oslo tingrett, er at mannen krever erstatning for uberettiget straffeforfølgelse. Han mener både rykte og helse tok skade av at vitner på campingplassen der han oppholdt seg fikk se ham bli ilagt håndjern og kjørt bort av politiet.

Men erstatning får han ikke, konkluderer Oslo tingrett. Retten mener mannen selv må ta risikoen for atferden som medførte pågripelse, og skriver:

«Å forsøke å oppsøke en dommer på hans bopel, særlig når det er kjent at man er sterk misfornøyd med dommerens avgjørelse, utgjør en avvikende atferd. Det er en atferd som vekker alvorlig bekymring. As atferd ga dermed foranledning til pågripelse (...). A er nærmest til å bære det tapet han har lidt på grunn av straffeforfølgningen. Retten har etter dette kommet til at krav på erstatning og oppreisning faller bort, jf. straffeprosessloven § 44.»

I retten forklarte mannen at han hadde funnet to personer med samme navn på internett, og derfor kun oppsøkte boligen for å finne hvilken adresse som var riktig, slik at han kunne ta ut forliksklage mot rett person.

Tingretten mener det i denne sammenheng ikke spiller noen rolle at mannen selv mener han hadde et legitimt formål for å oppsøke privatadressen, ettersom politiet ikke kunne vite hvilket formål han hadde, og ut fra forhistorien hadde grunn til bekymring.