Tunge juridiske aktører har rettet kraftig kritikk mot endringen Stortinget gjorde i straffeloven tirsdag, der ordet «psykotisk» ble byttet ut med «sterkt avvikende sinnstilstand».

Saksordfører for loven, stortingsrepresentant Frida Melvær fra Sogn og Fjordane, sier det har vært viktig å understreke at spørsmålet om tilregnelighet er en rettslig vurdering, og ikke en politisk eller rettssakkyndig vurdering.

Frida Melvær
Frida Melvær (H).

– Å avgjøre om noen er utilregnelig, og derfor ikke skal straffes med fengsel, er kanskje ett av de mer kompliserte spørsmålene vi møter i straffesaker. Her møtes vanskelige spørsmål om juss, medisin og rettspsykiatri. Vi politikere har forsøkt å trekke opp en ramme for hvilke vilkår som må være oppfylt for at noen skal regnes som utilregnelig. Så overlater vi en del av vurderingene til dommerne i den enkelte rettssaken, med god hjelp fra rettssakkyndige. Dette er til syvende og sist en rettslig vurdering, ikke en politisk eller rettssakkyndig vurdering, sier Melvær.

Lex 22. juli

Bakgrunnen for lovendringen er kontroversen rundt spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet, i og under behandlingen i Oslo tingrett i 2012. I etterkant av saken ble det satt ned et offentlig utvalg for å gjennomgå systemet, men da departementet sendte fra seg proposisjonen i fjor, ble det foreslått en helt annen ordlyd enn den som hadde vært på høring i NOU'en.

Etter kritikk fra både Advokatforeningen og Riksadvokaten ble saken knadd videre i departementet i ett år, før den nå ble fremmet på nytt, med en litt endret ordlyd.

Kritikken var sterk også nå. Under den åpne høringen i Justiskomitéen sa Advokatforeningens Anders Brosveet at den nye ordlyden oppstiller en uklar norm for hvor grensen for tilregnelighet skal gå. Advokatforeningen frykter dette vil føre til at uskyldige blir straffedømt.

Stoler på dommerne

Melvær mener det er tryggere å flytte tilregnelighetsvurderingen mer i retning av domstolene enn i dag.

– Det har vært en utbredt oppfatning at det i praksis er rettspsykiatrien – og ikke domstolene – som i dag definerer hvordan begrepet psykotisk skal forstås. Ikke bare i medisinsk, men også i rettslig forstand. Et system der innholdet i ett av grunnvilkårene for straffansvar i praksis blir fortolket og utviklet av rettspsykiatrien, er ikke egnet til å sikre rettsavklaring og rettsenhet. Vi har full tiltro til at våre dommere og våre rettssakkyndige er best til å gjøre disse vurderingene, sier Melvær.