Onsdag sendte Justisdepartementet ut et forslag om splitte opp dagens 23 tingretter til 60, og øke antall domstolledere fra 23 til 50. I begrunnelsen skriver departementet blant annet:

«Departementet understreker også at det ikke kan legges til grunn at det er noen sammenheng mellom saksbehandlingstid og domstolstørrelse. Riksrevisjonens undersøkelse viste at det var lengst saksbehandlingstid i noen av de største domstolene, for eksempel Bergen tingrett, som på det tidspunktet var Norges største fullfaglige domstol etter sammenslåing med tidligere Nordhordland tingrett i 2017.»

Daværende riksrevisor Per-Kristian Foss la frem denne undersøkelsen i 2019. Et av hans hovedbudskap under pressekonferansen, der Rett24 var til stede, var at det i gjennomsnitt var «vesentlig høyere effektiviseringspotensial» i de minste domstolene, enn i de største. I selve rapporten skrev Riksrevisjonen:

«Selv om undersøkelsen også viser mindre tingretter som er effektive og større tingretter som har et effektiviseringspotensial, så er det etter Riksrevisjonens vurdering flere egenskaper ved mindre tingretter som påvirker muligheten til å utnytte effektiviseringspotensialet.»

Les: – Vesentlig potensial for effektivisering i små domstoler

Riksrevisjonen hadde gått gjennom saksbehandlingslistene til alle de den gangen 66 tingrettene, og rangert dem ut fra en matematisk modell basert på reell produksjon og potensiell kapasitet. Forskjellige sakstyper var vektet forskjellig. Tabellen er gjengitt på side 129 i rapporten.

Svært selektiv

– Justisdepartementets gjengivelse av riksrevisjonens rapport er svært selektiv. Det synes som man er mer opptatt av å gjengi konklusjonen til flertallet i Stortinget enn å gjengi riksrevisjonens rapport. Jeg anbefaler interesserte å lese resymeet av riksrevisjonens rapport, sier Per-Kristian Foss.

– Hva bygger du det på?

– Jeg synes det er veldig ensidig gjengitt. Det er ikke slik at alle små er ineffektive og alle store er ineffektive, men det er et problem at tingrettene ikke har mulighet til  avlaste seg imellom. Det er lettere å sende en tingrettsdommer til nabokommunen, enn å flytte på alle involverte i en sak, sier Foss.

Justispolitisk talsperson for Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, sier hun er enig med Foss.

– Regjeringen viser til stadighet til at de mindre domstolene hadde kortest saksbehandlingstid – selvfølgelig hadde de det – mange av dem hadde jo nettopp overkapasitet, sier Thorsvik, som selv var advokat frem til hun i høst ble stortingsrepresentant.

Frykter beslutningskaos

Thorsvik reagerer på at det i høringsnotatet ikke er utdypet hvilke kriterier som må være oppfylt for at departementet skal gå videre med sammenslåing. I Hurdalsplattformen står det at strukturen kan bli værende dersom «domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur».

– Er det nok at en kommune blant flere i en rettskrets legger ned veto? Kan en enkelt tillitsvalgt velte en hel rettskrets' ønske om å beholde reformen? Dette er oppskriften på beslutningskaos. I min egen rettskrets, Agder, er domstolen svært klar på at de ikke ønsker reversering. Likevel skal altså en av kommunene i rettskretsen skulle beslutte at den nye strukturen ikke får bestå. Det er for øvrig et problem i seg selv at kommunene skal være med å beslutte dette – dette har ingenting med det kommunale selvstyret og gjøre, sier Thorsvik.

Krasst i VG

Yngve Svendsen, som ledet domstolkommisjonens arbeid med dette, sier at forskjellene i saksbehandlingstid på et overordnet nivå ikke kan forklares med forskjeller i domstolstørrelse.

– Både mindre og større tingretter har perioder med lengre saksbehandlingstid. Noen små tingretter har likevel hatt særlig lang saksbehandlingstid over lengre tid. Dette kan ha sammenheng med at små domstoler generelt er mer sårbare for sykefravær, feriefravær, permisjoner med videre, sier Svendsen.

Han peker på Fosen tingretts årsrapport fra 2017 som eksempel, der det fremgår at sorenskriverens benbrudd fikk store konsekvenser, med omberamming av flere saker, uforsvarlig lang saksbehandlingstid i en del tvistesaker og uforsvarlig lang tid fra hovedforhandling til dom i enkeltsaker.

– Kommisjonen mente det var uheldig overfor brukerne at sykefravær hos én person får avgjørende betydning for domstolens samlede saksbehandlingstid. I små enheter kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å unngå, sier Svendsen.

VG publiserte torsdag en lederartikkel der avisen går voldsomt til angrep på reverseringsforslaget, og anklager justisministeren å «mer opptatt av symbolpolitikk enn av rettssikkerhet i denne sammenheng».

Høringsnotatet finner du her, og høringsfristen er satt til 26. april.