Erstatningssøksmålet Oslo tingrett skal behandle i neste uke, springer ut av den såkalte Triton-saken, der to aksjemeglere ble tiltalt for markedsmanipulasjon og innsidehandel.
Det helt sentrale punktet i saken var at Økokrim mente den ene megleren bevisst solgte en obligasjonspost til kunstig lav pris. Hensikten var, mente Økokrim, å presse prisen ned, fordi han egentlig planla å kjøpe en mye større posisjon i det samme verdipapiret. Og da naturlig nok til en lavest mulig pris.
Frikjent
I 2020 kom Borgarting lagmannsrett, i likhet med tingretten, til at mannen ikke hadde gjort noe straffbart. Under tvil kom retten til at han heller ikke hadde overtrådt grensen for forsøk på en straffbar handling. Underveis var saken også forelagt EFTA-domstolen, som behandlet saken høsten 2019.
Les: EU-kommisjonen gikk i strupen på Økokrim
Økokrims anke til Høyesterett ble ikke fremmet.
Dermed reiste mannen et erstatningskrav mot staten for urettmessig straffeforfølgelse. Han anfører at han ble oppsagt som følge av at det ble tatt ut tiltale mot ham, og vil ha erstattet tapt arbeidsinntekt. Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet, og begrunnet dette med at megleren «uten rimelig grunn har opptrådt mistankepådragende».
Fikk kun oppreisning
Sivilrettsforvaltningen tilkjente etter dette kun 40.000 kroner i standard oppreisning. Kravet fra megleren er imidlertid på et helt annet nivå. Han har beregnet sitt tap til drøyt 10,1 millioner euro, pluss morarenter, altså mer enn 120 millioner kroner.
I sluttinnlegget anfører mannens prosessfullmektig, Nadia Hall fra Elden, at den eventuelle mistankepådragende atferden kun kan forklare etterforskningen – ikke at det ble tatt ut tiltale. Hall skriver:
«Realiteten er at tiltalen ble tatt ut på sviktende grunnlag faktisk og rettslig, og det kan derfor ikke være rimelig at A – i strid med lovens hovedregel – skal bære den økonomiske risikoen for det. Skadelidte har krav på å få erstattet sitt fulle tap, det vil si at han skal stilles slik at den skadevoldende handlingen (den opprinnelige tiltalen) tenkes bort. Staten er erstatningsansvarlig for A sitt fulle tap som følge av den uberettigede strafforfølgningen.»
Medvirkning
Staten avviser kravet, og står fast ved at mannen – på grunn av medvirkning – selv må bære risikoen for tapet. Staten anfører:
«Borgarting lagmannsrett fant det «klart» at transaksjonen ville vært straffbar om den ble gjennomført, men A ble frifunnet fordi han ikke hadde passert grensen for straffbart forsøk. Etter statens syn har A opptrådt mistankepådragende ved å skissere en transaksjon som klart ville vært straffbar om den hadde blitt gjennomført.»
Saken i Oslo tingrett er delt, slik at det foreløpig kun skal forhandles om ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. En eventuell tapsberegning vil dermed bli en egen prosess senere. Av sluttinnlegget fra A fremgår det at staten erkjenner årsakssammenheng mellom tiltalen og oppsigelsen, men at staten har innvendinger mot beregningen. Ett argument er, ifølge As sluttinnlegg, at «bruddene på de interne prosedyrene ville fått økonomiske konsekvenser for A».
«Dette fremstår som ren spekulasjon fra statens side som det ikke er bevismessig dekning for. Dersom påstanden opprettholdes av staten, er det naturlig at denne behandles i sakens del 1 under årsakssammenheng, og ikke del 2 Tapsutmåling slik staten foreslår i nevnte prosesskriv», heter det i sluttinnlegget. Staten kommenterer ikke dette i sitt sluttinnlegg.
Det er satt av fem rettsdager til saken. Staten representeres av regjeringsadvokaten ved Knut-Fredrik Haug-Hustad. Anders Brosveet og Stina Eriksson er rettslige medhjelpere for henholdsvis saksøker og staten.
.jpg.jpeg?quality=85)
