I september behandlet Oslo tingrett søksmålet fra en mann som i 2020 ble frifunnet for tiltalen om markedsmanipulasjon. Onsdag kom dommen, og der konkluderer retten med at mannens atferd forut for tiltalen verken var på grensen til det straffbare, eller mistankepådragende på en måte som kan begrunne bortfall av erstatning.
Tvisten springer ut av den såkalte Triton-saken, der to fondsforvaltere ble tiltalt for markedsmanipulasjon og innsidehandel.
Det helt sentrale punktet i saken var at Økokrim mente den ene megleren bevisst solgte en obligasjonspost til kunstig lav pris. Hensikten var, mente Økokrim, å presse prisen ned, fordi han egentlig planla å kjøpe en mye større posisjon i det samme verdipapiret. Og da naturlig nok til en lavest mulig pris.
Ble frikjent
I 2020 kom Borgarting lagmannsrett, i likhet med tingretten, til at mannen ikke hadde gjort noe straffbart. Under tvil kom retten til at han heller ikke hadde overtrådt grensen for forsøk på en straffbar handling. Underveis var saken også forelagt EFTA-domstolen, som behandlet saken høsten 2019.
Les: EU-kommisjonen gikk i strupen på Økokrim
Dermed reiste mannen et erstatningskrav mot staten for urettmessig straffeforfølgelse. Han anfører at han ble oppsagt som følge av at det ble tatt ut tiltale mot ham, og vil ha erstattet tapt arbeidsinntekt. Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet, og begrunnet dette med at megleren «uten rimelig grunn har opptrådt mistankepådragende».
Dette er altså Oslo tingrett ikke enig i, og skriver:
«Etter en samlet vurdering av sakens beviser kan retten etter dette ikke se at A balanserte på grensen til straffbar markedsmanipulasjon i samtalen med NN 19. august 2016. Hans forespørsel i telefonsamtalen var etter rettens oppfatning uskyldig. Hans atferd var heller ikke straffverdig eller av en art som normalt må forventes å føre til etterforskning for straffbart forhold. Han hadde dermed rimelig grunn til å handle som han gjorde.
Når A verken anses for å ha balansert på grensen til straffbar markedsmanipulasjon eller for å ha agert straffverdig, kan handlingene hans heller ikke anses som mistankepådragende og gi grunnlag for erstatningsbortfall. A må vurderes ut fra sine egne handlinger. Det foreligger dermed ikke faktisk eller rettslig grunnlag for å hevde at A ved sin atferd har gitt «foranledning» til etterforskningstiltakene som ble igangsatt.
Retten legger videre til grunn at A fra første stund har samarbeidet med myndighetene for å opplyse saken.»
Uenighet om tapet
Om denne dommen blir rettskraftig, starter så diskusjonen om hvor mye mannen skal ha i erstatning. Oslo tingrett har delt saken, slik at det i første omgang kun er forhandlet om ansvarsgrunnlaget. Størrelsen på erstatningen vil eventuelt bli gjenstand for en egen sak.
Sivilrettsforvaltningen tilkjente opprinnelig kun 40.000 kroner i standard oppreisning, men kravet fra megleren er på et helt annet nivå. Han har beregnet sitt tap til drøyt 10,1 millioner euro, pluss morarenter, altså mer enn 120 millioner kroner.
I sluttinnlegget fra A fremkom det at staten har erkjent årsakssammenheng mellom tiltalen og at mannen ble oppsagt fra sin stilling. Staten har imidlertid innvendinger mot tapsberegningen.
– Sammen med vår klient, Justis- og beredskapsdepartementet, vil advokatene sette seg nærmere inn i premissene i dommen før ankespørsmålet vurderes, sier Ingunn Solheim, som er kommunikasjonsansvarlig hos Regjeringsadvokaten.
– Skulle aldri ha vært tatt ut
– Vi er på vegne av vår klient fornøyd med at tingretten er særdeles tydelig på at ansvaret for denne rettsskandalen ligger på staten og ingen andre steder. Tiltalen i saken skulle aldri ha vært tatt ut, fordi det han ble anklaget for er lovlig og rettmessig, sier Nadia Hall fra Elden, som har representert mannen sammen med Anders Brosveet.
Brosveet fremhever at både tingretten og lagmannsretten slo fast at det ikke er å anse som straffbar markedsmanipulasjon å selge en post til tross for at man har en overordnet kjøpsinteresse.
– I og med denne tiltalen ble vår klient påført enorme tap, noe Økokrim selvsagt skjønte da de handlet som de gjorde. Forsøket på å plassere ansvaret hos den som har blitt utsatt for uretten, fremfor hos staten, fremstår som en fortsettelse av statens uhjemlede pågang overfor vår klient, og det er godt at retten parkerer dette så tydelig, sier Brosveet.
