Rundt sju prosent av tvistesakene i Norge gjelder forvaltningsvedtak, viser en telling kommisjonen har gjort. Kommisjonen skriver videre at «nesten uansett hvilket perspektiv som anlegges, synes Norge å skille seg ut når det gjelder grad av domstolkontroll av forvaltningen», sammenlignet med resten av Norden.
Av de forvaltningsvedtakene som faktisk havner i domstolene, er en tredel utlendingssaker.
Kommisjonen mener det faktum at forvaltningen generelt har høy tillit i befolkningen, omfattende klageadgang og utviklingen i retning av at stadig flere nemnder, er viktige forklaringer:
«Økt nemndsbehandling er en villet og demokratisk forankret utvikling. Det er likevel grunn til å vurdere om ikke domstolene har, eller burde ha, andre konfliktløsningsmetoder som langt på vei kan møte behovet for lavterskel konfliktløsning. Det er også et spørsmål om hvilke hensyn som taler mot den utstrakte utfasingen av saker til alternative tvisteløsningsorganer som har funnet sted.»
Samtidig fremheves det at den sterke kostnadsveksten i sivile saker gjør slike prosesser både tidkrevende og kostbare. I tillegg risikerer private parter å måtte betale for forvaltningens sakskostnader, i tillegg til sine egne.
«Samlet sett er det en fare for at terskelen for å prøve saker hvor forvaltningen er part, er så høy at det svekker muligheten til å endre forvaltningens praksis der det eventuelt skulle være nødvendig. I ytterste konsekvens medfører det at domstolene ikke fyller sin rolle som garantist for borgerne mot urett», skriver kommisjonen, og videre:
«Kommisjonens undersøkelser gir grunn til å stille spørsmål ved om domstolene i tilstrekkelig grad fyller sin rolle som kontrollør av forvaltningen.»
.jpg.jpeg?quality=85)
.JPG.jpeg?quality=85)
