«Rikslønnsnemndas nøytrale medlemmer mener at en slik endring av hovedtariffavtalen som staten har lagt ned påstand om, bør finne sin avklaring og løsning gjennom forhandling mellom partene», skriver nemnda i avgjørelsen, som ble kunngjort onsdag.
Dermed får Akademikerne, inkludert Juristforbundet, og UNIO beholde ordningen med egen tariffavtale, der den lokale fordelingen av lønnsmidler i større grad er overlatt til arbeidsgiver. Saken har en helt uvanlig sterk politisk dimensjon, ettersom LO og de andre hovedorganisasjonene er i full kollisjon.
Regjeringsskiftet
Et sentralt poeng er at de sistnevnte gjennomgående representerer høyere utdannede medlemmer enn hva LO gjør. Disse ønsker derfor mer lokal lønnsdannelse, ettersom den sentrale lønnsdannelsen domineres av LO. Og det gagner i mindre grad de med høyere utdannelse.
Bakteppet er at staten i utgangspunktet har fire store hovedsammenslutninger å forhandle med i hvert lønnsoppgjør: LO, YS, Unio og Akademikerne. Frem til 2016 hadde alle disse fire organisasjonene helt likelydende hovedtariffavtaler. Akademikerne mener dette er en sentral årsak til at lønnsutviklingen for de med lang utdannelse – som juristene – har sakket akterut i staten.
Løsningen kom i 2016, da den borgerlige regjeringen lot Akademikerne inngå en egen avtale, som Unio senere har sluttet seg til. I denne avtalen fikk den lokale arbeidsgiveren, typisk Skattedirektoratet eller Politidirektoratet, større mulighet til å lønnsprioritere grupper der man sliter med rekrutteringen. Typisk jurister.
Resultatet er at staten i dag har to avtalespor: Ett for LO og YS, og ett for Akademikerne og Unio. Dette innebærer en vesentlig svekkelse av LOs tradisjonelt store innflytelse på oppgjørene i staten. Å få reversert dette har vært en viktig sak for LO, som ser på systemet som en arv fra den borgerlige regjeringen.
– Ville vært en sensasjon
Den rødgrønne regjeringen støtter LO i dette, og i vår krevde staten derfor at alle arbeidstakerorganisasjonene skal tilbake til én felles avtale når den nåværende avtalen nå er utløpt. Dette ble det i vår streik, og til slutt tvungen lønnsnemnd, av. Det er denne lønnsnemnden som nå er avgjort.
Samtlige arbeidsrettseksperter Rett24 snakket med i vår, anså det mest sannsynlig at Akademikerne ville få beholde sin tariffavtale i lønnsnemnden. Dette fordi nemnda ellers, i praksis, ville måtte pålegge organisasjonene en helt ny avtale, som de i dag ikke er del i.
– Det ville være en sensasjon, det finnes kun praksis for å fortsette status quo, sa Jan Fougner, partner i Wiersholm og professor II i arbeidsrett på BI.
Og slik gikk det også. I første omgang frem til 2026, som nemnda setter som frist til fremforhandle en ny avtale. Hvilken regjering som sitter ved makten på det tidspunktet, vil med andre ord kunne påvirke konfliktnivået på akkurat dette punktet om to år.
