Selve utfallet av saken var ikke det mest uventede i dommen Høyesterett avsa onsdag. Etter at Høyesterett i storkammer i vår la til grunn at de gjentatte nakenvisitasjonene i norske fengsler krenket EMK artikkel 3 og 8, var det enighet om at de tre klientene hadde krav på oppreisning.

Les: Staten tapte kampen om nakenransakinger i fengslene

Spørsmålene som gjensto var størrelsen på oppreisning, og kanskje faglig mest interessant: Hvilken hjemmel Høyesterett ønsket å bygge på. Striden har stått om hvorvidt en oppreisning kan bygges direkte på EMK artikkel 13, eller om det skal etableres et snevert ulovfestet grunnlag.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

Dobbelt-prejudikat

Da tingretten behandlet saken i 2022, ble det lagt til grunn at det ikke eksisterte noen hjemmel for slik oppreisning i det hele tatt.

Les: Innsatte får null kroner i oppreisning for ulovlige nakenvisitasjoner

Dette har Høyesterett nå uttrykkelig endret, gjennom to dommer som ble avsagt onsdag. Den første gjaldt en omsorgsovertakelse, der retten drøfter hjemmelsspørsmålet. Den andre gjaldt nakenvisitasjonene, der Høyesterett bruker den umiddelbart foregående avgjørelsen som prejudikat. 

Førstvoterende Borgar Høgetveit Berg skriver:

«Etter mitt syn går det då ut på eitt om ansvaret i saka her blir tufta «direkte» på EMK artikkel 13 eller på eit ulovfesta grunnlag der pliktene i EMK artikkel 13 utgjer den reelle grunngjevinga. Ut frå det eg har sagt over, er det uansett slik at det er konvensjonsbrotet, kombinert med EMK artikkel 13, som gjer at individ som har fått menneskerettane sine krenkte, har krav på oppreising for ikkje-økonomisk tap, jf. HR-2024-1169-A avsnitt 85.

Begge partane har argumentert med at deira føretrekte løysing på heimelsspørsmålet vil stille lovgjevarane friast ved ei framtidig lovregulering av ansvaret. Eg kan heller ikkje her sjå at det skulle vera nokon skilnad. Lovgjevarane vil uansett stå fritt innanfor rammene av EMK.»

Lønn til slutt

Partner i Elden Maria Hessen Jacobsen har i en årrekke ført de innsattes sak i denne problemstillingen, uten noen garanti for full betaling.

– I de fleste saker vi har tatt om oppreising for brudd på EMK, så har vi tatt en stor risiko økonomisk risiko på vegne av firmaet. Men det er den eneste måten å få prøvd saker som dette på, sa Jacobsen til Rett24 i vår.

Nå får hun lønn: Høyesterett utmåler sakskostnader på 3,5 millioner kroner. 

– Vi startet vel med dette sivile søksmålet i 2021. Det er fint å vise firmaet at det er verdt å satse på prosjekter som dette. Dette viser at det å jobbe for EMK-rettigheter er noe av det viktigste vi driver med, og det har Elden-familien vært helt tydelig på hele veien, sier Jacobsen, som fortsatt har mer rundt 180 andre klienter som venter på å få sine saker behandlet etter den nye rettstilstanden.

– Klientene er veldig fornøyd med avgjørelsen. Selv om en økonomisk kompensasjon aldri kan avhjelpe et menneskerettighetsbrudd fullt ut, opplever klientene at dommen er en viktig ansvarliggjøring av myndighetene, sier advokat Olaf Halvorsen Rønning Jacobsen i Elden Advokatfirma, som har deltatt i teamet fra Elden.

Dommen finner du her.