Tre ganger har Høyesterett slått fast at rutinemessige nakenvisitasjoner i fengslene krenker EMK. Departementet har imidlertid hele tiden vært av den oppfatning at Høyesterett tar feil.

Det spesielle er at regjeringen, som har ansvar for kriminalomsorgen, ikke har vært part i sakene. Dette fordi alle de foregående avgjørelsene fra Høyesterett har vært straffesaker. Temaet om lovligheten av ransakingene er kommet opp i forbindelse med straffutmåling og varetektsfradrag. De har derfor alle vært prosedert av Riksadvokatembetet.

Annonse

Ledige stillinger i vårt team for Kapitalforvaltning og Finansregulatorisk

EMK-krenkelse

Denne gangen er spørsmålet er kommet over i det sivile sporet, ettersom tre tidligere innsatte krever oppreisningserstatning for EMK-krenkelsene de mener seg utsatt for gjennom ulovlige ransakinger under soning. I november besluttet justitiarius å sende spørsmålet til storkammer, og fredag kom konklusjonen:

Førstvoterende Wenche E. Arntzen oppsummerte at måten nakenvisitasjonene ble gjennomført på i Bergen fengsel, var forankret i helt generelle risikovurderinger, uten individuelle sikkerhetsvurderinger. Retten skriver:

«Til tross for store variasjoner i hva de innsatte var domfelt for, og i andre personlige forhold, la rutinene heller ikke opp til at det kunne foretas en individuell sikkerhetsvurdering. De åpnet riktignok for unntak «etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet». Det ser imidlertid ikke ut til at det i praksis har vært noen formalisert ordning for fritak, heller ikke ved særlige sårbarheter hos den innsatte. Noen betjenter unnlot å gjennomføre foreskrevne kroppsvisitasjoner i enkelte tilfeller, men disse fritakene fremsto snarere som utslag av tilfeldigheter.

Det er ingen holdepunkter for at det ved fastsettelsen av rutinene på lokalt nivå ble gjort systematiske avveininger mellom sikkerhetsbehovene og hensynet til de innsatte. Når det ikke ble ført egen protokoll, slik de sentrale retningslinjene foreskrev, var det heller ingen notoritet for at slike avveininger ble foretatt under praktiseringen av rutinene.

Samlet sett var rutinene for kroppsvisitasjoner med dyp knebøy rigide og udifferensierte. De var dermed ikke tilstrekkelig forankret i overbevisende sikkerhetsbehov.»

– Min konklusjon er at rutinene i den omstridte perioden ikke var forenlig med EMK artikkel 3, skriver Arntzen.

Følelsesladet

Bakteppet for dommen er den mangeårige kritikken mot bruken av rutinemessige ransakinger for å hindre smugling av narkotika inn i norske fengsler. Spørsmålet har vært om bruken har vært så omfattende at den har representert et uforholdsmessig inngrep, i strid med EMK artikkel 3 og/eller artikkel 8.

De tre innsatte har vært representert av Maria Hessen Jacobsen fra Elden. Hun har på vegne av en rekke klienter jobbet med denne problemstillingen i årevis, og ble blant annet av den grunn tildelt Rettssikkerhetsprisen i 2021.

maria hessen jacobsen.jpg
Maria Hessen Jacobsen.

–Det ble følelsesladet dag i Høyesterett. Klientene mine satt jo der, og de har vært i en tung og lang prosess, sier Maria Hessen Jacobsen.

Hun mener dette er en dom som kan få konsekvenser også på andre områder kriminalomsorgen.

– Høyesterett har satt foten ned for rutinemessige og udifferensierte vurderinger av balansen mellom sikkerhet og verdighet. Det skaper et reelt vern av menneskerettighetene, sier Jacobsen.

Annonse

Har du prosedyreerfaring, og trives med å arbeide med rettsprosesser innenfor erstatnings- og forsikringsrett?

Rutinene endret

Staten har i saken vært representert av Henriette Busch fra Regjeringsadvokaten. Hun understreker at praksisen med rutinemessige kroppsvisitasjoner i norske fengsler ble avsluttet i 2020, og erstattet med nye føringer.

– I dag skal kroppsvisitasjoner baseres på en konkret eller individuell vurdering. De skal altså ikke skal skje på rent rutinemessig grunnlag. I flere fengsler er det også lagt til rette for bruk av kroppsskanner i stedet for kroppsvisitasjon, sier Busch.

Hun peker på at Høyesterett aksepterer at det i store fengsler vil kunne være nødvendig å foreta kroppsvisiteringer, dersom retningslinjene er forankret i differensierte vurderinger av de sikkerhetsmessige behovene holdt opp mot den innsattes verdighet.

– Avgjørelsen gir nyttige drøftinger av hvordan kriminalomsorgen skal veie de ulike hensynene mot hverandre, sier Busch

Dommen finner du her.